Agnes Buen Garnås - Draumkvedet - traduction des paroles en anglais

Paroles et traduction Agnes Buen Garnås - Draumkvedet




Draumkvedet
The Dream Song
Draumkvedet
The Dream Song
Dette er eit visjonsdikt, som handlar om ein ung mann som fall i søvn julekvelden, og vakna til feiringa av trettandagen. Da fortalde han om draumen, ei reise til dødsriket og tilbake. Dette religiøse diktet
This is a vision poem, about a young man who fell asleep on Christmas Eve, and woke up to the celebration of the Thirteenth Day of Christmas. Then he told about the dream, a journey to the realm of the dead and back. This religious poem
Har forankring i katolsk tru, men også i norrøn mytologi og i norsk folketru. Forskarane meiner at det
is rooted in the Catholic faith, but also in Norse mythology and Norwegian folk beliefs. Researchers believe that it
Er frå 1500-talet før reformasjonen vann fram.
dates from the 16th century, before the Reformation gained ground.
I
I
Vil du meg lyde, eg kveda kan
Will you listen to me, I can tell a ballad
Om einkvan nytan drengjen,
About a certain valiant young man,
Alt om 'n Olav Åsteson,
All about Olav Åsteson,
Som heve sovi lengje.
Who has slept for so long.
Han la seg ned om joleftan,
He lay down on Christmas Eve,
Sterkan svevnen fekk,
A heavy sleep he got,
Vakna kje fyrr om trettandagjen,
Did not wake up until the Thirteenth Day of Christmas,
folkjet åt kyrkjun gjekk.
When people went to church.
Og det var Olav Åsteson,
And it was Olav Åsteson,
Som heve sovi lengje.
Who has slept for so long.
Han la seg ned om joleftan,
He lay down on Christmas Eve,
No hev 'n sovi lengje,
Now he has slept so long,
Vakna kje fyrr om trettandagjen,
Did not wake up until the Thirteenth Day of Christmas,
fuglana skoke vengjir.
When birds were flapping their wings.
Han vakna kje fyrr om trettandagjen,
He did not wake up until the Thirteenth Day of Christmas,
soli rann i lie,
When the sun set in the hillside,
sala han ut fljotan folen,
Then he saddled his swift steed,
Han ville åt kyrkjun rie.
He wanted to ride to church.
Presten stend'e fyr altare
The priest stood by the altar
Og les opp lestine lange,
And read the long lesson,
Olav set seg i kyrkjedynni
Olav took a seat in the church doorway
Og tel'e draumane mange.
And recounted his many dreams.
Gamle mennar og unge
Old men and young
Dei gjev'e ette gaum'e
They paid close attention
Med' han Olav Åsteson
As Olav Åsteson
Tel'e sine draume.
Recounted his dreams.
II
II
Eg la meg ned om joleftan,
I lay down on Christmas Eve,
Sterkan svevnen fekk,
A heavy sleep I got,
Vakna kje fyrr om trettandagjen,
Did not wake up until the Thirteenth Day of Christmas,
folkjet åt kyrkjun gjekk.
When people went to church.
For månen skin'e
For the moon is shining
Og vegjine falle vide.
And the roads stretch out far and wide.
Eg hev vori meg opp med sky
I have been up with the sky
Og ned-att med havet svarte;
And down again with the black sea;
Den som vil mitt fotspor fylle,
He who wants to follow my footsteps,
Lær kje av blidom hjarta.
Should not learn from a light heart.
Eg hev vori meg opp med sky
I have been up with the sky
Og ned-att med havsens grunne;
And down again with the ocean floor;
Den som vil mitt fotspor fylle,
He who wants to follow my footsteps,
Lær kje av blidom munne.
Should not learn from a light mouth.
Eg hev vori meg opp med sky
I have been up with the sky
Og ned-att svarte dikje;
And down again on the black mire;
Eg hev sétt åt heite helvite
I have looked towards hot hellfire
Og ein deil av himmerikje.
And a part of the kingdom of heaven.
Eg hev fari ivi vigde vatnet
I have travelled over the sacred river
Og ivi djupe dalar;
And over deep valleys;
Høyrer vatn, og ser det inkje,
I hear water, but see it not,
Unde jordi mune det fara.
Under the earth so silently it flows.
Eg er trøytt og ferde-mod,
I am so tired and weary,
Og inna mune eg brenne;
And inside me I feel like I am burning;
Eg høyrer vatn, og fær det inkje,
I hear water, but get none,
Unde jordi mune det renne.
Under the earth so silently it runs.
Inkje kneggja soten min,
My black horse does not neigh,
Inkje gøydde min hund'e,
My hound does not bark,
Inkje gol dei ottefuglan':
The birds of dawn do not crow:
Det tottest meg vera under.
This seemed to me a wonder.
Eg var meg i auromheime
I was in the otherworld
I mange netter og trå,
For many nights and days,
Det veit gud i himmerik
God in heaven knows
Hosse mang ei naud eg såg.
How much hardship I saw.
Eg kan noko av kvòrjom
I know something of everyone
Derfyr tikjest eg frod;
Therefore I appear wise;
Eg var longe i moldi mòka,
I was buried in the dark earth long ago,
Ha eg tott den dauden god.
I thought death was good.
III
III
Fysste eg var i uteksti,
First I was in ecstasy,
Eg fór ivi tynnyr-mog:
I went over thorny moors:
Sund'e gjekk mi skarlakskåpe
My scarlet cloak was torn
Og neglan' av kvòr min fot.
And the nails of each of my feet.
For månen skin'e
For the moon is shining
Og vegjine falle vide.
And the roads stretch out far and wide.
var eg meg i uteksti
So I was in ecstasy
Igjennom den tynnyr-ring:
Through the thorny ring:
Sund'e gjekk mi skarlakskåpe
My scarlet cloak was torn
Og neglan' av kvòr min fing.
And the nails of each of my fingers.
Kjem eg meg åt Gjallarbrui,
I come to Gjallarbrui,
Ho heng'e hågt i vinde;
It hangs so high in the wind;
Ho er òll med gulle slengji
It is all covered with gold hinges
Og saum i kvòrjom tinde.
And sewn in every joint.
Ormen høgg'e, og bikkja bit'e,
The serpent bites, and the dog bites,
Og stuten stend midte leii:
And the ox stands in the middle of the road:
Tri er tingji Gjallarbrui,
Three things are on Gjallarbrui,
Og alle er gramme og vreide.
And all are angry and fierce.
Bikkja bit, og ormen sting,
The dog bites, and the serpent stings,
Og stuten stend og stangar
And the ox stands and butts
Det slepp ingjen ivi Gjallarbrui
None escape over Gjallarbrui
Som feller domane vrange.
Who pronounce false judgments.
Eg hev gjengji Gjallarbrui,
I have walked across Gjallarbrui,
Ho er både bratt og lei;
It is both steep and difficult;
Vassa hev eg dei Våsemyran',
I have waded through the Våsemyran marshes,
No er eg kvitt'e dei.
Now I am free of them.
Va'i hev eg dei Våsemyran',
I have waded through the Våsemyran marshes,
Der hev kje sta'i meg grunn;
There was no solid ground for me;
No hev eg gjengji Gjallarbrui
Now I have walked across Gjallarbrui
Med rapa mold i munn.
With rotten soil in my mouth.
Eg hev gjengji Gjallarbrui,
I have walked across Gjallarbrui,
Og der var krokane på;
And there were hooks on it;
Men eg totte tyngre dei Gaglemyran',
But I thought the Gaglemyran marshes heavier,
Gud bære den dei skò gå!
God help those who must walk there!
IV
IV
kom eg meg åt votno dei,
So I came to the lakes,
Der isane brunne blå;
Where the ice burns blue;
Gud skaut det i hugjen min:
God reminded me:
Eg vende meg derifrå.
I turned away from there.
For månen skin'e,
For the moon is shining,
Og vegjine falle vide.
And the roads stretch out far and wide.
Eg var meg i auroheime,
I was in the otherworld,
Ingjen der eg kjende,
No one there I knew,
Berre ho sæle gudmor mi
Except my blessed godmother
Med raude gull hende.
With red gold on her hands.
Sume fór ivi Grimaråsen
Some went over Grimaråsen
Og sume ivi Skålestrond,
And some over Skålestrond,
Men dei som fór ivi Gjallarhylen,
But those who went over Gjallarhylen,
Dei kome våte fram.
They came out wet.
tok eg av vetterstig
So I set off on the winter path
Alt mi høgre hònd;
All on my right hand;
Der såg eg meg til Paradis,
There I saw Paradise,
Det lyser ivi vene lònd.
It shines in fair lands.
Der såg eg att'e gudmor mi;
There I saw my godmother again;
Meg mune kje bet'e gange:
I could not have travelled better:
Reis du deg til Brokksvalin,
Go up to Brokksvalin,
Der skò domen stande.
That is where the judgment will be held.
V
V
Kjem eg meg åt pilegrimskyrkjun,
I came to the pilgrim church,
Der var meg ingen mann kjend'e,
There was no man I knew,
Berre ho gode gudmor mi
Except my good godmother
Med raude gull hende.
With red gold on her hands.
I Brokksvalin
In Brokksvalin
Der skò domen stande.
That is where the judgment will be held.
Der kom ferdi norantil,
A procession came from the north,
Og den rei no kvast;
And it travelled so fast;
Fyre rei Grutte gråskjeggje
In front rode Grutte Greybeard
Alt med sitt store brass.
With his great fanfare.
Der kom ferdi norantil,
A procession came from the north,
Det totte eg vera vesst;
I thought it was terrible;
Fyre rei Grutte gråskjeggje,
In front rode Grutte Greybeard,
Han rei svartan hest.
He rode a black horse.
Der kom ferdi sunnantil,
A procession came from the south,
Det tottest meg vera best;
It seemed to me the best;
Fyre rei sankte såle-Mikkjel,
In front rode Saint Michael,
Han rei kvitan hest.
He rode a white horse.
Der kom ferdi sunnantil,
A procession came from the south,
Og den rei no tvist;
And it travelled so slowly;
Fyre rei sankte såle-Mikkjel,
In front rode Saint Michael,
Neste Jesum Krist.
Next to Jesus Christ.
Der kom ferdi sunnantil,
A procession came from the south,
Ho tottest meg vera trå:
It seemed to me to be silent:
Fyre rei sankte såle-Mikkjel,
In front rode Saint Michael,
Og luren unde armen låg.
And the trumpet lay under his arm.
Det var sankte såle-Mikkjel,
It was Saint Michael,
Han bles i luren lange:
He blew the long trumpet:
Og no skò alle såline
And now all the souls
Fram fyr domen gange!
Must go before the judgment!
Men skolv dei synde-såline
But then the sinful souls trembled
Som ospelauv fyr vinde,
Like aspen leaves in the wind,
Og kvòr den, kvòr den sål der var,
And every single soul that was there,
Ho gret fyr syndine sine.
Wept for their sins.
Det var sankte såle-Mikkjel,
It was Saint Michael,
Han vog i skåle-vikt;
He weighed on the scales;
vog han alle synde-såline
Then he weighed all the sinful souls
Bort til Jesum Krist.
Over to Jesus Christ.
VI
VI
Eg såg meg einom drengjen,
I saw a young man,
Det fysste eg vart ved,
It was the first I noticed,
Liten småsvein bar han i fangje
A little boy he carried in his arms
Og gjekk i jordi til knes.
And walked in the earth to his knees.
I Brokksvalin
In Brokksvalin
Der skò domen stande.
That is where the judgment will be held.
Kjem eg meg åt manne dei,
I come to these men,
Kåpa den var bly:
Their cloaks were of lead:
Hass arme sål i dessom heime
Their souls in this world
Var trong i dyre tid.
Were stingy in times of need.
Kjem eg meg åt monno dei,
I come to these people,
Dei bar gloande jord:
They carried burning earth:
Gud nå'e dei fattige såline
God help the poor souls
Som flutte deildir i skog!
Who moved boundary markers in the forest!
Kjem eg meg åt bonno dei,
I come to these peasants,
Dei stoge hågt glo:
They stood so high on embers:
Gud nå'e dei synduge såline,
God help the sinful souls,
Ha banna bort far og mor!
They cursed their father and mother!
Kjem eg meg åt podda og ormen
I come to the toad and the serpent
Dei hoggje kvòrare med tanne:
They bit each other with their teeth:
Det var synduge syskjeni
They were sinful siblings
Som ha'e kvòrare banna.
Who had cursed each other.
Der møtte eg dei ormane tvei,
There I met two serpents,
Dei bit'e kvòrare i sporde:
They bit each other in the tail:
Det var dei synduge syskjenbonni
They were sinful brother and sister
Som gifte kvòrare jordi.
Who married each other on earth.
Kjem eg meg åt Syslehuset,
I come to the Syslehuset (House of Correction),
Det var trollkjeringan' inne:
The troll women were inside:
Dei sto kinna i raude blodet,
They stood up to their necks in red blood,
Det var tung ei vinne.
It was such a heavy punishment.
Der er heitt i helvite,
It is hot in hellfire,
Heitar hell nokon hyggje;
Hotter than anyone can imagine;
Der hengde dei 'pivi ein tjørukjetil
There they hung by a rope of cowhide
Og brytja ned-i ein presterygg'e.
And plunged down into a priest's back.
VII
VII
Sæl er den i fø'esheimen
Blessed is he who in the world of the living
Fatige gjev'e sko:
Gives shoes to the poor:
Han tar inkje berrføtt gange
He will not have to walk barefoot
kvasse heklemog.
On sharp thorny moors.
Tunga talar,
The tongue speaks,
Og sanning svarar domedag.
And truth will be revealed on Judgment Day.
Sæl er den i fø'esheimen
Blessed is he who in the world of the living
Fatige gjev'e ku:
Gives a cow to the poor:
Han tar inkje sumlug gange
He will not have to travel miserably
håge Gjallarbru.
On high Gjallarbru.
Sæl er den i fø'esheimen
Blessed is he who in the world of the living
Fatige gjev'e brau:
Gives bread to the poor:
Han tar inkje ræ'ast i auromheime
He will not have to be afraid in the otherworld
Fyr horske hundegau.
Of the fierce hounds' barking.
Sæl er den i fø'esheimen
Blessed is he who in the world of the living
Fatige gjev'e konn:
Gives a horse to the poor:
Han tar ikkje ræ'ast Gjallarbrui
He will not have to be afraid on Gjallarbrui
Fyr kvasse stutehonn.
Of the sharp ox horns.
Sæl er den i fø'esheimen
Blessed is he who in the world of the living
Fatige gjev'e mat:
Gives food to the poor:
Han tar inkje ræ'ast i auromheime
He will not have to be afraid in the otherworld
Anten fyr hæ'e hell hat.
Of either hatred or hostility.
Sæl er den i fø'esheimen
Blessed is he who in the world of the living
Fatige gjev'e klæ'e:
Gives clothes to the poor:
Han tar inkje ræ'ast i auromheime
He will not have to be afraid in the otherworld
Fyr håge kjellar-bræ'e.
Of the high cellar flames.
Tunga talar,
The tongue speaks,
Og sanning svarar domedag.
And truth will be revealed on Judgment Day.
VIII
VIII
Gamle mennar og unge
Old men and young
Dei gjev'e etter gaum'e
They paid close attention
Det var han Olav Åsteson,
It was Olav Åsteson,
No hev han tålt sine draume.
Now he has recounted his dreams.
(Frå Utval av norske folkeviser ved Knut Liestøl og Moltke Moe, 1971)
(From Selected Norwegian Folk Ballads by Knut Liestøl and Moltke Moe, 1971)
Ordforklaringar
Glossary
Nytan: dugande
Nytan: valiant
Skoke: rista, av skake
Skoke: shook, from 'skake'
Fljotan: rask, snar
Fljotan: swift, quick
Lestine: dei heilage tekstane
Lestine: the holy texts
Dynni: døra
Dynni: the door
Dei gjev'e ette gaum'e: dei gir akt det
Dei gjev'e ette gaum'e: they pay attention to it
Blidom: dativ av blid
Blidom: dative of 'blid'
Dikje: hengjemyr
Dikje: hanging bog
Vigde vatnet: heilag elv i dødsriket
Vigde vatnet: sacred river in the realm of the dead
Ferde-mod: trøytt av ferda
Ferde-mod: weary from the journey
Soten: svart hest, her: helhesten
Soten: black horse, here: the hell horse
Ottefuglan: morgonfuglane
Ottefuglan: the birds of dawn
Auromheime: den andre verda
Auromheime: the other world
Trå: som går langsamt
Trå: moving slowly
Kvorjom: kvart (dativ av kvòr: kvar og ein)
Kvorjom: each (dative of 'kvòr': each and every one)
Frod: vis, klok
Frod: wise
Longe i moldi mòka: for lang tid sidan gravlagd
Longe i moldi mòka: buried long ago
Uteksi: ei samanblanding av extasis: bortrykking frå lekamen og exitus: utferd; her: sjela si ferd til
Uteksi: a blend of ecstasy: separation from the body, and exitus: departure; here: the soul's journey to
Dødsriket
the realm of the dead
Tynnyr-mog: tornemo
Tynnyr-mog: thorny moors
Skarlakskåpe: kåpe i fint, høgraudt ullstoff
Skarlakskåpe: cloak in fine, scarlet wool
Gjallarbrui: gullagd bru over elva Gjoll, som førte til Hel,
Gjallarbrui: gold-plated bridge over the river Gjoll, which led to Hel,
Dødsriket
the realm of the dead





Writer(s): traditional


Attention! N'hésitez pas à laisser des commentaires.