Lyrics and translation Rita Engebretsen - Vildandens sang

Vildandens sang

Om våren vi reiste tilbake til Norden
Og hekket i sivet en fredsplass på jorden
Der bygde vi hjem
Snart de små trillet frem

En aften så stille vi svømte i sivet
En båt kom mot stranden for oss gjaldt det livet
En jeger vi så
Og vi skjermet de små

I samme minuttet det tordnet og lyste
Min make ble skutt her, hans blod fløt fra brystet
Jeg manede nå
Straks til flukt mine små

De kjære som flyktet jeg ei kunne følge
Min sårede vinge jeg ei kunne dølge
I dypet jeg fór
Bort fra menneskers jord

Og siden jeg fór i det fjerne og nære
Og søkte de små de som var meg så kjære
Men ingen jeg fant
Nå har jeg mistet alt

For mennesker vokt deg jeg lærte av dette
Nå svømmer jeg sakte med vinger så trette
Til ensomme ø drar jeg nå for å dø
Til ensomme ø i dens fred vil jeg dø

Wild Duck's Song

In spring, we journeyed back to the North
And nested in the reeds, a peaceful haven on Earth
There we built our home
Soon, our little ones roamed

One quiet evening, as we swam in the reeds
A boat approached the shore, our lives it decreed
A hunter we spied
And shielded our young inside

In that instant, thunder roared and lightning flashed
My mate was shot, his blood from his breast splashed
I urged then
"My little ones, flee!"

The darlings who escaped, I could not follow
My wounded wing, I could not swallow
Into the depths I fell
Away from the land where humans dwell

And ever since, I've wandered far and wide
Searching for my little ones, my cherished pride
But none I have found
Now, I am lost and unbound

Beware of humans, I learned from this strife
Now I swim slowly, with weary wings, my life
To a lonely isle, I now depart to die
To a lonely isle, in its peace, I shall lie