Paroles et traduction Bjørn Eidsvåg - Saltvannsfolket

Saltvannsfolket

Eg komme fra saltvannsfolket
Folket med sydvest og årer
Aldri redde for arbeid og slit
Men grine på ord og tårer
Sjøen va vel salt nok som han va
Og ingen har vel nåken gång
Blitt mett av ting ein sa

Landskapet e somme tider
Fagert, blidt og mildt
Før det reise seg i bratte lier
Og blir uframkommelig vilt

Eg komme fra steindyrkar folket
Vokst opp i jordsmonn tynt som hud
Det gjødsla med spytt og svette
Og frykta både djevelsen og Gud
Ein sikra seg aller best ein kunne
For ein visste ikkje om veret kom frå Gud
Eller den vonde

Det e her eg kome frå
Nå e eg bare gjest
Men eg kjenne når eg e der
Eg hørre te der vest

Saltwater People

I come from the saltwater people
The people with sou'westers and oars
Never afraid of work and toil
But crying with words and tears
The sea was salty enough as it was
And no one has ever been satisfied
By things that were said

The landscape is sometimes
Beautiful, gentle and mild
Before it rises in steep slopes
And becomes impassable wild

I come from the stone-growing people
Grown up in soil as thin as skin
Which they fertilized with spit and sweat
And feared both the devil and God
One secured oneself as best one could
For one did not know if the weather came from God
Or the evil one

That's where I come from
Now I'm just a guest
But I know when I'm there
I belong in the west