Paroles et traduction Cecilia - Å Eg Veit Meg Eit Land

Å Eg Veit Meg Eit Land

Å Eg Veit Meg Eit Land

Å eg veit meg eit land
Langt der oppe mot nord
Med ei lysande strand
Mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
Der mitt hjarta er fest
Med dei finaste band.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land.

Der eit fjell stig mot sky
Med si krone av snø,
Og i lauvklednad ny
Det som speglar i sjø.
Og det smiler mot strand
Med si bringe i brann
I den solklåre kveld:
Å eg minnest, eg minnest så vel dette fjell!

Dette landet å sjå,
Og det dreg meg så blidt,
Når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
Vert min saknad så sår,
So mest gråta eg kan.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!
Spacer

Å Eg Veit Meg Eit Land

Oh, I Know of a Land

Oh, I know of a land
Far up north
With a shining shore
Between high mountains and fjord.
Where I love to be a guest,
Where my heart is bound
With the finest bonds.
Oh, I remember, I remember so well this land.

Where a mountain rises to the sky
With its crown of snow,
And in new foliage
It is reflected in the sea.
And it smiles at the shore
With its bosom on fire
In the sunlit evening:
Oh, I remember, I remember so well this mountain!

This land to see,
And it draws me so gently,
When I am far away.
With the awakening spring
My longing becomes so painful,
That I could almost weep.
Oh, I remember, I remember so well this land!
Spacer