Dimmu Borgir - Sorgens Kammer (Del II) - traduction des paroles en anglais

Paroles et traduction Dimmu Borgir - Sorgens Kammer (Del II)




Sorgens Kammer (Del II)
Chamber of Sorrow (Part II)
Minnenes ekko stiller timen
Echoes of reminiscence quiet the hour
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Shackled in chains of melancholy I descend
Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
No longer will I be bolted down to this anchor of despondency
Men endelig lengselen slukket - Etter å dra
But finally have the yearning quenched - To depart
Drakk jeg for meget av livhåpets krus
Did I drink too deep from the chalice of life's hope
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
Did I take joy's vanity for granted
For min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rus
For in my strife against the pain of emptiness - This agony's embrace
Er det eneste ene igjen - Som er mitt
Is the only solace left - That is mine
I min ensomhet vet jeg likevel
In my solitude I yet know
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
That I have no one else to thank but myself
Derfor er jeg rolig når
That is why I am calm when
Repet strammes rundt min nakke
The rope tightens around my neck
I min ensomhet vet jeg likevel
In my solitude I yet know
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
That I have no one else to thank but myself
Derfor er jeg rolig når
That is why I am calm when
Repet strammes rundt min nakke
The rope tightens around my neck
Stumme vitner kan ei gi trøst
Mute witnesses cannot give comfort
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Common man in the funeral congregation will never understand
Det landet av fortapelse
The land of perdition
Jeg egenhendig skapte
I single-handedly created
Denne intense dragning mot dødens portaler
This intense pull towards death's portals
En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
An ambulant study in tear-choked mass-noir
Behersket siden tidenes morgen
Reigning since time's dawn
Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen
But something I never let go - Was sorrow
I min ensomhet vet jeg likevel
In my solitude I yet know
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
That I have no one else to thank but myself
Derfor er jeg rolig når
That is why I am calm when
Repet strammes rundt min nakke
The rope tightens around my neck





Writer(s): Stian Thoresen, Sven Kopperud


Attention! N'hésitez pas à laisser des commentaires.