Paroles et traduction Finn Kalvik - Månekveld

Månekveld

Så underlig det er å stå og fryse
I måneskinnets ensomhet en kveld
Og kjenne kulden fra det døde lyset
Men være levende allikevel
Men være levende allikevel

Jeg er en gave livet en gang ga meg
Av lyst og smerte og av kropp og sinn
Og disse ting skal døden snart ta fra meg
Han holder alt sin bleke hånd om min
Han holder alt sin bleke hånd om min

Men ennå lever jeg, jeg elsker noen
Og kjenner lykkens forte søte sting
For ennå har jeg ikke nådd til broen
Som går fra allting og til ingenting
Som går fra allting og til ingenting

Og vær tålmodig død og skynd deg ikke
Du blir min siste mørke kjærlighet
La meg gå langsomt gjennom øyeblikket
Imot din dype dype evighet
Dype, dype evighet

Moonlight Evening

It's so strange to stand here and freeze
In the moonlight's loneliness one evening
And feel the cold from the dead light
But be alive nonetheless
But be alive nonetheless

I am a gift life once gave me
Of pleasure and pain and of body and mind
And these things death will soon take from me
He holds everything in his pale hand around mine
He holds everything in his pale hand around mine

But I still live, I love someone
And feel the sweet sting of happiness
For I have not yet reached the bridge
That goes from everything to nothing
That goes from everything to nothing

And be patient death and don't rush
You will be my last dark love
Let me go slowly through the moment
Towards your deep, deep eternity
Deep, deep eternity