Paroles et traduction Gåte - Isdalskvinnen

Isdalskvinnen

Det spørs ei gåte omkring ei kvinne
Som var i Isdalen daud å finne
Der vonde minne er grodde inne
Eit lik av jente, så kvesta, kverka
Imellom steinar låg brennemerka
Det var så bannlyst det heile verka
Kven var den døde og røyselagde
Som så med spora og opphav tagde
Og aldri namnet sitt likeins sagde?
Gud hjelpe sjeler
Som herom fer
Kring Svartediket
Der dauden er
Var ho ein flyktning frå sjølve livet
Som ikkje ville ha noko skrive
Den dag ho måtte til dauden trive?
For lygn og sanning har kvar sin måte
For Isdalkvinna har ingen gråte
For einkvar grundar me på ei gåte
Gud hjelpe sjeler
Som herom fer
Kring Svartediket
Der dauden er
For lygn og sanning har kvar sin måte
For Isdalkvinna har ingen gråte
Og alle er me vår eiga gåte

The Isdal Woman

A riddle surrounds a woman
Who was found dead in Isdalen
Where bad memories have grown
The body of a girl, so wounded, strangled
Lying burned between stones
It was all so cursed
Who was the dead and buried woman
Who was silent with tracks and origin
And never said her name?
God help the souls
Who pass here
Around Svartediket
Where death is
Was she a fugitive from life itself
Who didn't want anything written
The day she had to die?
For lies and truth have their own way
For the Isdal Woman has no mourners
For each of us ponders a riddle
God help the souls
Who pass here
Around Svartediket
Where death is
For lies and truth have their own way
For the Isdal Woman has no mourners
And we are all our own riddle