Paroles et traduction Halvdan Sivertsen - Lovise Lind

Lovise Lind

Du ser ho stå ved Svolvær havn,
Førr evig vendt mot hav
Æ fant ho rissa inn I stein, på ei gammel grav
Og æ hilse dæ Lovise Lind og dine glemte år
Du ligg aleina
Blandt vindskeive steina
Men du sto brud en vår
Du ligg aleina
Blandt vindskeive steina
Men du sto brud en vår

Johannes og Lovise Lind, en skipper og hans fru
Du hviska ja først blygt så hett, og lykkelig va du
Og da havet tok han va det mere enn du kunn forstå
Du gikk og venta
Mens dine små jenta
Lært' minstemann å gå
Du gikk og venta
Mens dine små jenta
Lært' minstemann å gå

På kirkegården ved kysten
Finns det ikke mange menn
Og savnet søng I gresset
Og minnan går igjen

Og støtta di Lovise Lind, ho står som steina flest
Som om de lytta eller ser, utover mot vest
Der en sønn, en far, en bror eller en elsker gikk I hav
Og æ går langs benka n
Ser ungan og enkan
Og sorgan grav ved grav
Æ går langs benkan
Ser ungan og enkan
Og sorga n grav ved grav

Og savnet søng I gresset
Og minnan går igjen
På kirkegården ved kysten
Finns det ikke mange menn

Lovise Lind

I see you, standing by the harbor of Svolvær,
Forever turned towards the sea
I found you etched into stone, on an old grave
And I greet you Lovise Lind, and your forgotten years
You lie alone
Among the crooked stones
But you stood as a bride one spring
You lie alone
Among the crooked stones
But you stood as a bride one spring

Johannes and Lovise Lind, a captain and his wife
You first whispered yes, so shy then hot, and you were happy
And when the sea took him, it was more than you could understand
You walked and waited
While your little girls
Taught the youngest to walk
You walked and waited
While your little girls
Taught the youngest to walk

In the churchyard by the coast
There are not many men
And longing sang in the grass
And memories come again

And your headstone, Lovise Lind, it stands like most stones
As if they listen or see, out towards the west
Where a son, a father, a brother, or a lover went to sea
And I walk along the benches
See the children and the widow
And the sorrow, grave by grave
I walk along the benches
See the children and the widow
And the sorrow, grave by grave

And longing sang in the grass
And memories come again
And in the churchyard by the coast
There are not many men