Paroles et traduction Helge Borglund - Fjerne Syd, Du Skjønne Spanien

Fjerne Syd, Du Skjønne Spanien

Fjerne syd, du skjønne Spanien
Spanien er mitt fødeland
Hvor sypressen og kastanjen
Suser mildt ved Ebros strand

Der hvor sefyr vennlig lufter
Seg i solens varme glød
Hvor den røde rose dufter
Som den skjønne pike brøt

Med min lyre må jeg vandre
Ene om i fremmed land
Hatet, spottet av de andre
Nektet titt en dråpe vann

Ingen av min klage rørtes
Alle spotter kun min nød
Bort fra hus og gård jeg førtes
Vredt så snart min stemme lød

Ingen for sigøynerdrengen
Har et vennlig trøstens ord
Han må hvile seg på engen
Sove der hvor ulver bor

Ingen kan forstå hans klage
Og hans skjønne barndomssang
Ekko kaster kun tilbake
Døde toner uten klang

Titt når jeg for folket synger
Tårer i mitt øye står
Men min lengsels håp seg klynger
Da til fremtids bedre år

Jeg vil hjem, vil hjem til Spanien
Her er koldt, alt ånder hat
Jeg vil hvile ved kastanjen
Fattig men dog hjerteglad

Så lød ordet fra den lille
I den mørke aftenstund
Det var koldt, det var så silde
Øyet lukker seg i blund

Til et tre sitt hode hviler
Han i drøm om Spaniens ild
Sjelen til Allfader iler
Spanien kom han aldri til

Fjerne Syd, Du Skjønne Spanien

Faraway South, You Beautiful Spain
Spain is my homeland, my dear
Where cypresses and chestnuts
Gently rustle by the banks of the Ebro

Where the zephyr breezes caress
In the warm glow of the sun
Where the red rose blooms fragrantly
As the lovely maiden plucked

With my lyre, I must wander
Alone in a strange land
Hated, scorned by others
Often denied even a drop of water

None are moved by my lament
All only mock my plight
Driven from home and hearth
Angrily as soon as my voice was heard

None have a kind word of comfort
For the gypsy boy
He must rest in the meadow
Sleep where wolves roam

None can understand his sorrow
And his beautiful childhood song
Echoes only return
Lifeless notes without resonance

Often when I sing for the people
Tears well up in my eyes
But my hope of longing clings
Then to the better years of the future

I want to go home, I want to go home to Spain
Here it is cold, all breathes hatred
I want to rest by the chestnut tree
Poor but with a happy heart

Thus spoke the little one
In the dark evening hour
It was cold, it was so late
His eyes closed in slumber

His head rests against a tree
He dreams of Spain's fire
His soul hastens to the All-Father
He never reached Spain