Paroles et traduction Helge Borglund - Tiggeren Fra Luossa

Tiggeren Fra Luossa

Omkring tiggeren fra Luossa satt alt folket i en ring
Og ved leirilden hørte de hans sang
Og om vagabønder, tiggere og mange vakre ting
Om sin lengsel sang han hele natten lang
Det er noen bak om fjellet, bak om blomstene og sangen
Det er noen bak om stjernen, bak det varme hjertet mitt
Hør hvor noen går og hvisker, går og lokker ømt og ber meg
Kom til oss for denne jorden den er ikke rike ditt

Jeg har lyttet til stillferdige bølgeslag mot stranden
At det ville havets lyder ble jeg skremt
Og i tanken har jeg hastet mot de formløse land
Der det kjæreste vi kjenner skal bli glemt
Til en vill og evig lengsel fødtes vi av mødre bleke
Av fortvilet fødselspine steg vårt første livsens bud
Vi ble slengt på fjell og sletter for å tumle rundt å leke
Og vi lekte elg og løve, fugler, tiggere og Gud

Satt jeg taus ved hennes side hun hvis hjerte var som mitt
Stelte hun med myke hender ømt vårt bo
Hørte jeg mitt hjerte rope: Det du eier er ei ditt
Og jeg førtes bort av ånden og til ro
Det jeg elsker det er borte svunnet hen bak mørke strender
Og den vei jeg går er høy og ren og klar
Og jeg lokkes midt i larmen til å løfte min hender
Ta all jorden bort, jeg ber om, det vil intet menneske ha

Følg meg broder bak om fjellet, med de stille svale floder
Der hvor havet sovner langsomt mot den blomsterkledte kløft
På et sted der bak om himmelen finns mitt hjem der er min moder
Midt i gull omspunnet tåke i en rosenkappe rød
La det svarte salte vannet kjøle feberhete kinner
La oss være langt fra livet innen morgenrødens glød
Denne verden var meg fremmed, en uendelighet av timer
Vil jeg alltid for min uro der hvor kjærligheten dør

Ved en stenet stille havstrand står en port av tunge steiner
Det finns hvile der og trette menn får ro
Aldri hørtes slike sanger, aldri lyste slike flammer
Han var tiggeren fra Luossa, får i saligheten bo

The Beggar From Luossa

'Round the beggar from Luossa sat the people in a ring
And beside the campfire they did hear him sing
And of vagabonds and beggars and of many a lovely thing
Of his longing sang he through the night so long
There are some beyond the mountains, beyond the flowers and song
There are some beyond the stars, beyond my heart's desire
Listen how they beckon, calling me so softly and so long
Come to us for this earth is not your resting place

I have listened to the silent waves against the shore
That the wild sea's sounds did fright me more and more
And in thought I have been hastening towards the shapeless land
Where the dearest thing we know shall be forgot
To a wild and endless longing we were born of mothers pale
Of despairing birth-throes arose our first life's call
We were cast on rocks and plains to run around and play
And we played as elk and lions, fowls, beggars and God

I sat silent by her side whose heart was like to mine
Tending with soft hands our home so fine
Heard I my heart cry out: That which you own is not thine
And I was borne by spirit and to rest
That which I love is gone, has vanished far away beyond dark shores
And the path I walk is high and pure and clear
And I am lured in midst of noise to lift up my hands
Take the earth away, I pray, for it no man would have

Follow me, my brother, beyond the mountains, with the silent cool streams
Where the ocean dozes slowly 'gainst the flower-strewn glade
In a place beyond the heavens is my home where my mother is
Amidst the gold-spun mist in a crimson rose-red cape
Let the black salt water cool my fevered cheeks
Let us be far from life by the dawn's rosy glow
This world to me was alien, an endless waste of hours
Will I always long for my disquiet where love dies

By a stony silent seashore stands a gate of heavy stones
There is rest there and for weary men repose
Songs like this were never heard, flames like these did never glow
He was the beggar from Luossa, now in bliss he dwells