Paroles et traduction Henning Sommerro - Vintereplet

Vintereplet

Et vintereple ble jeg visst
Som hang for lenge på sin kvist,
Men falle måtte jeg til sist
-Da vinden fant meg.

Nå ligger jeg blant strie strå
Med frosne nattetårer på
Og undres; vil du komme nå
-Og kanskje se meg?

Og løfte meg i hånden din
Og legge meg mot hals og kinn
Og kanskje helt på barmen inn?
-Man kan jo drømme.

En drøm som kan bli sterk og sann
Når solen er en isnet brann
Imot en irrgrønn himmelrand
-Og alt liv fryser.

Så tar du meg til reisens mål:
Ditt nattbord og en sprukken skål.
Jeg lenges så, men må gi tål
-For tyss, du sover.

Ja, sov min hvite vinterbrud!
En sommer sitrer i din hud
Og anger mot meg milde bud
-Om alt jeg elsket.
Så våkner du vel av din blund
Og løfter meg opp mot din munn.
Fortær meg du - å, salig stund!
-Slik vil jeg ende!

Winter Apple

I have become a winter apple, you see,
Hanging too long from my bough on the tree,
But I had to fall eventually,
-When the wind found me.

Now I lie in the rough straw
With frozen dewdrops upon me,
And I wonder; will you come soon
-And perhaps see me?

And lift me up in your hand
And place me against your neck and cheek,
And perhaps even quite close to your bosom?
-One can always dream.

A dream that can become strong and true
When the sun is only a frozen fire
Against a sky of brassy green
-And all life freezes.

You will then take me to my final destination:
Your bedside table and a cracked bowl,
I yearn for you, but I must be patient,
-For hush, you are sleeping.

Yes, sleep, my white winter bride!
A summer shivers in your skin,
And sends me gentle messages of regret
-For all that I have loved.
You will then awaken from your slumber,
And lift me up to your mouth.
Consume me - oh, blissful moment!
-That is how I want to end!