Paroles et traduction Lillebjørn Nilsen - Birkelandsvisa

Birkelandsvisa

En sang jeg vil fremføre for alle og enhver,
Som sliter og som treller på baneanlegget her.
Jeg er slett ingen dikter, men prøve dog jeg vil
Fortelle litt om banen og hvordan alt går til.

Her på Flekkefjordsbanen er flere hundre mann,
Som arbeider og knoger det beste som vi kan.
Fortjenesten er liten og dagen den er lang,
Tross alle våre plager så synger vi en sang:

Visstnok vi får en dagslønn - en skammelig mang en gang.
Og kan vi ei betale vår gjeld de bruker tvang.
Da skal på Statens anlegg arbeide vi ei få,
Men fra kontor til annet rapportene skal gå.

Befalet her på banen er kunstig sammensatt.
De gamle kontraktører til oppsynsmenn er tatt.
Og vreden kan de bruke og give høyder visst,
Forbanner hver arbeider som bliver sosialist.

Vår nutids samfunnsordning, den er så mangelfull.
De mektige og rike, de hoper opp sitt gull.
Jeg kjenner slavesvøpen, den svinges over meg,
- Og du, min medarbeider, den rammer også deg.

Farvel da, kamerater som ennu her må bli,
Må lykken blive gunstig! det er hva jeg kan si,
Måskje vi engang treffe på livets hårde sti
Og del i kampen tage for oss at gjøre fri!

Birkelandsvisa

A song I will perform for all and sundry,
Who toil and slave on the railway line here.
I am certainly no poet, but I will try to
Tell you a little about the railway and how everything goes.

Here on the Flekkefjord line are several hundred men,
Who work and toil the best we can.
The pay is small and the day is long,
Despite all our troubles we sing a song:

Admittedly we get a daily wage - often a shameful one.
And if we can't pay our debt they use force.
Then we will not be allowed to work on the State's project,
But from office to office the reports must go.

The officers here on the railway are artificially composed.
The old contractors have been appointed as supervisors.
And they know how to use their anger and give due respect,
They curse every worker who becomes a socialist.

Our present social order is so deficient.
The mighty and the rich, they hoard their gold.
I feel the whip of slavery, it is wielded over me,
And you, my fellow worker, it also affects you.

Farewell then, comrades who must still stay here,
May you be fortunate! that is what I can say,
Maybe we'll meet again on life's hard path
And take part in the struggle to set us free!