Paroles et traduction Maj Britt Andersen - Spelldåsen

Spelldåsen

Vi er noen spelldåser ælle sommen,
Og det er mangt en lyt akte på.
Rør æller verket som lagar låta,
Nei, slike ting har vi ittno mæ.

Under er hele teksten. Til slutt er det Knut Anders Sørums versjon av Spelldåsen som han sang på NRK i 2009 og som han har gitt ut på albumet Prøysen (2010)

Hu bessmor hadde no rart i kista
Som nesten æller vi små fekk sjå
Det var en spelldåse kledd med fløyel
Med nykkjelhøl og med roser på
Og oppå løkket der stod en spellmann
Med fela stødt mot sitt raude kinn
Og når a bessmor fikk trekt opp verket
Så lea spellmann på bågen sin

Det var ei tone så lys og vakker
Ei lita helsing fra lykkens grend
Vi sanke bær og vi plukke blommer
Og lønna var å få høre den
Og vart vi sjuke kom prest og doktor
Med kamferkluter og salighet
Men kom a bessmor med trekkopp verket
Så snudde krisa når fela let

E gong så var je aleine inne
Det var så visst itte gæli meint
Je ville sjå å som laga låta
Så spellmann spelte og fela let
Je tok ei hårnål og pirke borti
Så verket hoppe og fjæra sprang
Og spellmannen sto der med bågån løfte
Og dæ var sistgongen fela sang.

Eg gret og bar meg i mange netter,
Så kom a bessmor og ga meg rå.
Vi er noen spelldåser ælle sommen,
Og det er mangt en lyt akte på.
Rør æller verket som lagar låta,
Nei, slike ting har vi ittno mæ.
Men er du stille og følger takta,

Så har du tona i ny og ne

Musical Box

Both of us are like musical boxes,
And there are plenty of details to look out for.
Don't touch the part that plays the music,
No, we must never fiddle with such things.

Below is the entire lyrics. At the end, you will find Knut Anders Sørum's version of the Musical Box that he sang on NRK in 2009 and which he released on the album Prøysen (2010)

My grandmother had something strange in the chest
That most of us small children rarely got to see
It was a musical box covered in velvet
With a keyhole and roses on it
And on the top, playing, was a fiddler
With his violin always against his reddened cheek
And when my grandmother had wound up the mechanism
The fiddler would press his bow.

The melody was so bright and beautiful
A small greeting from a wonderful place
We would pick berries and flowers
And get the reward of hearing it
And if we got sick, along would come the priest and the doctor
With camphor drops and soothing words
But when my grandmother came with the wound-up mechanism
The crisis would turn around as the violin played.

One time I was all alone inside
It didn't seem bad at all
I wanted to see what made the music
So the fiddler played and the violin wailed
I took a pin and pried into it
The mechanism jumped and the spring sprang
And the fiddler stood there with his bow raised
And that was the last time the violin played.

I cried and cried for many nights
Then my grandmother came and offered me advice
Both of us are like musical boxes,
And there are plenty of details to look out for.
Don't touch the part that plays the music,
No, we must never fiddle with such things.
But if you are quiet and follow the beat,

Then you will occasionally hear the melody