Paroles et traduction Rita Engebretsen - Solør-visa

Solør-visa

Je lever milla fræmmenfælk men tankan mine drær
Tæl trakten milla Brandval og Våler
Dit lengter je altmeine fær hæppas je fær
Finns ingen stan som hemme i Solør

Dom prater om elver men je veit om ei
Og inga elv med Glomma seg måler
Så gild og så diger, så veldig baus og brei
Ho flommer blank og logn gjennom Solør

Om vinteren med jemna er lang og brisk og kald
Står barskogen med sæmmersgrønne nåler
Men med vårsola vakner fioler og konvall
Og mog opp milla steiner i Solør

Og sulua ho løfte sæ så lettvint og så rar
På tunet hopper skjøra rundt og snåler
I hå sitter gauken bort i eit bjørkesnar
Han gæler ingen stan som i Solør

Je gikk færbi ei trelast tomt og inn der je slapp
Og der var battings der fanns digre påler
Je rådde itte fær det dom måtte få ein klapp
Je veit dom var frå skoga i Solør

Og solongsmålet mitt vil itte fræmmenfælk færstå
Fær her finns nuk tå snobbete og jåler
Je lengter dagstøtt hemmat der je veit je kan få
Ein vettug prat med kjinnsfælk i frå Solør

Ja lenge har je lengte og lengte vil je støtt
Så lengi je i fræmmentrakter tråler
Men je veit ner je ein gong blir slitin og træitt
Då drær je hem tæl hvile i Solør

Solør-visa

I dwell amidst foreign folks, but my thoughts linger
On the region between Brandval and Våler
I yearn for it truly, and hope that I may go
For there's no place like home in Solør

They speak of rivers, but I know of one
And no river can compare to Glomma
So grand and so mighty, so very vast and wide
She flows, smooth and calm, through Solør

In winter when the days are long and brisk and cold
The evergreen forest stands with needles ever-green
But with the spring sun, violets and lily of the valley awake
And bloom anew among the stones in Solør

And the sun, she rises so gracefully and so rare
In the farmyard, magpies hop and chatter
In the grove, the cuckoo sits in a birch tree
He sings nowhere like in Solør

I passed by a timber yard and wandered in
And there were planks, and there were mighty poles
I couldn't resist giving them a pat
I know they came from the forests of Solør

And my Solør dialect, foreigners cannot understand
For here there are too many snobs and show-offs
I long every day for home, where I know I can find
A sensible chat with familiar folk from Solør

Yes, I have yearned and yearned, and I will always yearn
As long as I wander in foreign lands
But I know that when I grow weary and tired
I will return home to rest in Solør