Текст и перевод песни Agnes Buen Garnås feat. Jan Garbarek - Margjit Og Targjei Risvollo

Margjit Og Targjei Risvollo

Margjit gjeng i lio nor
Ho blæs i forgylte honn
Høyrer 'a Jon i Vaddelio
Det aukar honom sorg.
-Det var mi å alli di
Som jala her under lio -
Eg sill' gjeva ut hest og sål'e.
Venast i lunden gjeng,
Var du Margjit så glad i meg,
Som lauvet i logjen brenn
Høyrer du Jon i Vaddelio,
Du må inkje tala så;
Eg skò hava Targjei Risvollo,
Eg må meg sjølv inkje rå.
Dei låg i hop den sumarnotti
Innmed kvòrannans side,
Notti lei og soli kom,
Dei skjuldes med sorg og kvide.
Dei låg i hop den sumarnotti
Oppå kvòrannans arm,
Notti lei og soli kom,
Dei skjuldes med sorg og harm.
Heimte kom Margjit fruva,
Ho klappa på durakinn;
Statt upp Kristi terna mi
Du slepper meg fulla inn!
Til så tala ho Kristi terna,
Av ordi bleiv ho vreid;
Det sømer ingjo jomfruve
å gange på skogjen ei.
Eg for vilt på viddan hei
Ikringum en dvergestein
Rår no Gud fyr minne færen
Eg ha' snær 'kje hitta heim.
Høyrer du det, du Kristi terna;
Du tar'kje mine sorgjine auke;
Du hev'kje sett din fø'esdagjen
Sveipt'e i heljelauk'e.
Det var Targjei Risvollo,
Kom seg ri'and i gård,
Ute sto ho Kristi terna,
Ho blidt honom fagnar då
Om tala unge Targjei,
Han studde seg på sit sverd;
Hòre er no Margjit fruva
Som skrøyte sko minne ferd?
Till svara Kristi terna
- Ho toss vera stadd i vande:
Du er' kje laga, rike Targjei
Til brudgom med Margjit stande.
Dé gange i stoga, dé brudemennar,
Dé drikke mjød av skål!
Eg vil meg i høgeloftet
å høyre på hennar mål!
Så breidde'n upp dei dynune
Både gule og blå
Blei han vare to vene sønir
På kvåre armen låg.
Høyr du Targjei Risvollo,
Du gjere de eg be'e deg:
Vil du no lata kristne
Desse tvei Drenjgin' fyr meg?
Ja, eg skò lata kristne dei,
Eg drygjer inkje lenge,
Og ingen skò få det vita,
Fyrr dei er tvei vaksne drengjir
Targjei let'e seg kvende kle
Med bån under kvåre hende;
Det var Mrgjits støsste gle'e
At ingen Targjei kjende
Targjei stende under kyrkjeveggje,
Med drengjine moldi båre
Så var det honom inna kle'es
Som eggjine holdi skåre.
Høyrer du rike Targjei,
Hot eg spørje deg må;
Hór gjorde du av bonni dei
Som eg fødde i gjår?
Høyrer du Margjit fruva,
Du bere ingjo kvide:
Presten i løyndom kristna dei,
Dei sova i moldi vigde.
Ven'e var no hesten den
Han sjave Targjei rei,
Endå venare gangaren
Han akta sinne møy.
Det varTargjei Risvollo,
Reiste med sorg og sut;
Laus løyp'e brurehesten
Etter Risvollo ut.

Margjit and Targjei Risvollo

Margjit walks along the hillside
She blows into her gilded horn
She hears Jon from Vaddelio
It fills him with sorrow.
-It was mine and all yours
That resounded here beneath the hillside -
I shall give away horse and saddle
I'll wait in the grove,
Were you Margjit as fond of me
As the leaves burn in the forest
You hear Jon from Vaddelio
You must not speak like that;
I shall have Targjei Risvollo,
I can't help myself.
They lay together that summer night
Close beside each other,
The night passed and the sun came up,
They hid with sorrow and anxiety.
They lay together that summer night
In each other's arms,
The night passed and the sun came up,
They hid with sorrow and anger.
Margjit the lady came home,
She knocked on the door-pin;
Get up my Christ-woman
Let me in fully!
Thus speaks she the Christ-woman,
Her words made her angry;
It doesn't become any maiden
to go walking in the forest.
I went hunting on the high moor
Around a dwarf's stone
May God now grant me my request
I couldn't find my way home.
Do you hear that, you Christ-woman;
You can't increase my sorrows;
You haven't seen your wedding day
Wrapped in a shroud.
It was Targjei Risvollo,
Came riding into the yard,
Outside stood the Christ-woman,
She greeted him kindly
Will you speak young Targjei,
He leaned on his sword;
Is Margjit the lady here
Who should boast of my journey?
The Christ-woman answers
- She must be in trouble:
You are not suitable, rich Targjei
To be bridegroom with Margjit.
The wedding guests go into the house,
They drink mead from bowls!
I shall go up into the loft
to hear her speech!
Then he spread out the eiderdown
Both yellow and blue
He noticed two fine sons
Lying on each of her arms.
Hear you Targjei Risvollo,
You do as I ask you:
Will you now let a Christian
These two boys for me?
Yes, I shall let a Christian
I shall not take long,
And no one shall know of it,
Until they are two grown lads
Targjei clothed himself in women's clothes
With babies under each arm;
It was Margit's greatest joy
That no one knew Targjei
Targjei stands by the Church wall,
With the boys in his lap
But his clothes inside were
Like armour that cut his skin.
Hear you rich Targjei,
What I must ask you;
What did you do with the children
That I gave birth to yesterday?
Hear you Margjit the lady,
You bear no guilt:
The priest has christened them in secret,
They sleep in consecrated earth.
Handsome was the horse
That Targjei rode himself,
Still handsomer the steed
That carried his love.
It was Targjei Risvollo,
Left with sorrow and mourning;
The bridal horse ran loose
After Risvollo outside.