Текст и перевод песни Birthe Wilke - Den Gamle Gartner

Den Gamle Gartner

Når jeg ser på skønne blomster;
Dukker svundne minder frem
Om den gamle milde gartner

I mit fjerne barndomshjem.
Jeg skal aldrig, aldrig glemme
Denne dybe rene stemme,
Jeg har elsket den engang,
Og jeg lytted', når han sang:
Plante smil og plante solskin
Plante sang i alle sind,
Skabe hverdag om til fest
Og lukke lys og glæde ind.

Smil og sang og mange blomster
Gro' de frem af havens jord,
Fra de høje grønne birke
Lød et muntert fuglekor.
Det var eventyrets rige
For en lille bitte pige.
Da'n var lys' og god og lang,
Når den gamle gartner sang:
Plante smil og plante solskin ...

Når det sker for mig, at jeg bli'r
Både trist og kold og grå,
Husker jeg den gamle gartner
Og de ting han tro' de på.
Selvom sorgerne er slemme,
Får en sang mig til at glemme,
Jeg har lært det gang på gang
Af den gamle gartners sang:
Plante smil og plante solskin ...

The Old Gardener

When I gaze upon lovely flowers;
Forgotten memories come forth
Of the gentle old gardener

In my distant childhood home.
I'll never forget
This deep clear voice,
I have loved it once,
And I listened, when he sang:
Plant smiles and plant sunshine
Plant song in every heart,
Turn everyday into a feast
And let in light and joy.

Smiles and songs and many flowers
Grew forth from the garden's soil,
From the tall green birches
Rang a merry chorus of birds.
It was an enchanted realm
For a tiny little girl.
The day was bright and good and long,
When the old gardener sang:
Plant smiles and plant sunshine ...

When it happens that I grow
Both sad and cold and gray,
I remember the old gardener
And the things he believed in.
Although sorrows are harsh,
A song makes me forget,
I have learned it time and again
From the old gardener's song:
Plant smiles and plant sunshine ...