Текст и перевод песни Bjørn Eidsvåg - Ein Liten Vimpel

Ein Liten Vimpel

Det e lett å bli banale
Når ein ytre seg om fred
Ein bør vokta vel sin tale
Skal ein sei nåke om det
Så månge fredstog spora av
Så månge tapte illusjonar
Så månge egne svik mot krav
Te løft for sultne millionar

Men eg kan'kje la vær å tru
At det e klokt å gi seg hen
Te noke større enn egen kynisme
Mismotet kan aldri bli ein venn
Så eg heise ein liten vimpel
Eg synge ein sang om at fred
E større enn vår evne te å skap'an
Og at me vokse ved å hengi oss te det

Eg vet møkkje om demonar
Og vet ennå mer om svik
Eg trur i blant som fler kujonar
At ufølsomhet gjør rik
Finns det reine og det heile?
Har sjøl håpet gått i svart?
Og ber om mot t'å vaga seila
Itte eit annerledes kart

Men eg kan'kje la vær å tru
At det e klokt å gi seg hen
Te noke større enn egne svik
Skammen kan vel aldri bli ein venn

Så eg heise ein vimpel...

A Little Pennant

It's easy to become banal
When you speak of peace
You should guard your words
If you have anything to say about it
So many peace marches have derailed
So many lost illusions
So many of our own betrayals of our demands
To raise for starving millions

But I can't help but believe
That it's wise to surrender
To something greater than our own cynicism
Despondency can never be a friend
So I raise a small pennant
I sing a song that peace
Is greater than our ability to create it
And that we grow by devoting ourselves to it

I don't know much about demons
And I know even more about betrayal
I believe sometimes like many cowards
That insensitivity makes you rich
Is there anything pure and whole?
Has hope itself gone black?
And I ask for courage to dare to sail
According to a different map

But I can't help but believe
That it's wise to surrender
To something greater than our own betrayals
Shame can never be a friend

So I raise a pennant...