Текст и перевод песни Bjørn Eidsvåg - Minnet Om

Minnet Om

Når eg blir grepet av høstens prakt
Eller viddå kledd i vinterdrakt
Eller sødmen i ein solnedgang
Eller vakker barnesang
E det i slekt med det eg kjenne
Når samvetet gjør vondt og brenne
øve urett som eg gjer
Eller nød eg øve'ser

E det minnet om det goda og det reina
Som eg då sakte viske ut år for år
Og blir eg bare mer og mer aleina
For kver gong eg snur ryggen te og går

Hvis eg med vilje lar urett gå for rett
Og øve'ser mitt samvet rett og slett
Og hengir meg te svik og faneflukt
Med løgn som frukt
Vil eg då mista både syn og sans
Og vil all godlyd bli te dissonans
Blir eg ufølsom for ei barnehånd
Mist' eg kraft og ånd

E det minnet om det goda og det reina
Som eg då sakte viske ut år for år
Og blir eg bare mer og mer aleina
For kver gong eg snur ryggen te og går

Memory of

When I am seized by the splendor of autumn
Or the plain clothed in winter dress
Or the sweetness of a sunset
Or beautiful children's song
Is it akin to that which I feel
When my conscience hurts and burns
over wrong things I do
Or need I turn a blind eye to

Is it the memory of the good and the pure
That I then slowly wipe out year after year
And that I only become more and more alone
For each time I turn my back and walk away

If I intentionally let injustice pass as justice
And simply exercise my conscience
And indulge in treachery and desertion
With lies as fruit
Will I then lose both vision and senses
And will all harmony become dissonance
Will I become insensitive to a child's hand
Will I lose my strength and spirit

Is it the memory of the good and the pure
That I then slowly wipe out year after year
And that I only become more and more alone
For each time I turn my back and walk away