Текст и перевод песни Bjørn Eidsvåg - Songen

Songen

(Bjørn Eidsvåg/Bjørn Eidsvåg)
Ingen visste kor songen kom ifrå,
Men me syns me eingong hadde hørt han før
Den fylte oss med uro, med varme og lengt
Og trong te' å leita, undras og spør
Songen lot seg slett ikkje fanga
Me prøvde, men den glapp for oss gong itte gong
Det va som om me blei funne og fengsla
Det va ein forunderleg gripande song
Songen va av og te plagsom og vond
Då bygde me rundt oss ein festning av stein
Så fekk den oss brått te å synga og dansa,
Stemde te høgtid med fjørlette bein
Då dansa me inn i kong Salomons slott
Og blei varme av vin og visdoms ord
Og me leika oss långt ut te gjetarens bål
Og song salmer med David i fleirstemt kor
Den førte oss og inn i smerten og sorgen
Te den misbrukte ungen og den sørgande mor
Te skjøgens lengt og te drankarens savn,
Og den dreiv oss i avmaktens drepande spor
Og den jaga oss inn te vårt innerste rom
Der ikkje eingong englar tør vær
Me svetta i redsel og banna i trass,
Men endte i gråt og bøyde kner
Men songen den løfta oss og fylte oss med mot
Te å leva med himlen på grunnfjell og jord
Og aldri va songen så sterk og så klår
Som i stille måltid rundt Mesterens bord
Så syng oss då inn i smerten og gleda,
Syng oss te bords med venner og vin
Syng oss te nåde - te kjærleik og elskov
Te slutt - syng oss inn i songen din

The Song

(Bjørn Eidsvåg/Bjørn Eidsvåg)
Nobody knew where the song came from,
But we thought we'd heard it once before
It filled us with unrest, with warmth and longing
And a need to search, wonder and ask
The song couldn't be captured at all
We tried, but it escaped us time and time again
It was as if we were found and imprisoned
It was a wonderfully moving song
The song was now and then troublesome and evil
Then we built a fortress of stone around us
Then it suddenly made us sing and dance,
Tuned to high spirits with light feet
Then we danced into King Solomon's palace
And warmed ourselves with wine and words of wisdom
And we played far out to the shepherd's fire
And sang hymns with David in a polyphonic choir
It led us into pain and sorrow
To the abused child and the grieving mother
To the longing of the prostitute and the longing of the drunkard,
And it drove us in the deadly tracks of powerlessness
And it chased us into our innermost room
Where not even angels dare to be
We sweated in fear and cursed in defiance,
But ended up crying and bowing our knees
But the song lifted us and filled us with courage
To live with heaven on bedrock and earth
And never was the song so strong and so clear
As in the quiet meal around the Master's table
So sing us into pain and joy,
Sing us to the table with friends and wine
Sing us to grace - to love and affection
In the end - sing us into your song