Текст и перевод песни Dimmu Borgir - Sorgens Kammer - Dell. II

Sorgens Kammer - Dell. II

Minnenes ekko stiller timen
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
Men endelig få lengselens slukket - Etter å dra
Drakk jeg for meget av livshåpets krus
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
For min strid mot tomhetens smerte
- Denne dødsangstens rus
Er det eneste ene igjen - Som er mitt
I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig når
Repet strammer rundt min nakke
Stumme viner kan ei gi trøst
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Det landet av fortapelse
Jeg egenhendig skapte
Denne intense dragning mot dødens portaler
(Har jeg som) En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
Behersket siden tidens morgen
Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen

Sorgens Kammer - Part II

Memories' echoes fills the hour
Silenced in shackles of melancholy I fall
No longer I choose to remain anchored in the abyss of nostalgia
But finally seek the thirst to be quenched - To depart
Have I drunk too deep from the goblet of life's promise
Taken vanity's joy for granted
For my battles against the agony of emptiness
- This delirium of the fear of death
Is all that is left - That is mine
In my solitude I know it nonetheless
That I have none but myself to blame
Thus I am at peace when
The rope tightens 'round my neck
Silent wines can offer no solace
Congregations in the choir of the tomb shall never understand
This realm of perdition
I have single-handedly created
This profound pull towards the portals of death
(Have I, as) A study in tear-stricken vesper noir
Reigned since the dawn of time
Yet something I have never let go of - The sorrow