Текст и перевод песни Elisabeth Andreasson - Det Hev Ei Rose Sprunge

Det Hev Ei Rose Sprunge

Det hev ei rose sprunge
Ut av ei rot so grann,
Som fedrene hev sunge
Av Jesse rot ho rann.
Og var ein blome blid
Midt i den kalde vinter
Ved myrke midnatts tid.

Um denne rosa eine er
Sagt Jesajas ord,
Maria møy den reine
Bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunns makt
Det store under gjorde
Som var i spådom sagt.

Guds rose ljuvleg angar
Og skin i jordlivsnatt.
Når hennar ljos oss fangar,
Ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein frelsar,
Og natti vart til dag.

Det Hev Ei Rose Sprunge

A rose has sprung
From the root so grand,
As the fathers have sung
From Jesse's root she ran.
And was a gentle flower
Midst in the cold winter
At dark midnight's hour.

Of this rose alone
Isaiah's words are said,
The pure virgin Mary
Bare the rose to our earth.
And the Lord's gracious power
The great miracle performed
Which was foretold in prophecy.

God's rose sweetly smells
And shines in the earthly night.
When her light captivates us,
She becomes our greatest treasure.
We sing in angel's choir:
Now a savior is born,
And night has turned to day.