Текст и перевод песни Erlend Ropstad - Demninga

Demninga

Vi fant et minne
Et sånt som bare du og æ kan ha
Fra så himla lenge sia
Fra da vi sykla rundt i Vennesla

Det satt langt inne
Husker du den demninga
Den som vi overlevde å hoppe fra
Vi hadde en uro allerede da

Æ bygde en sånn demning
For å holde tilbake alt det dær
Det skulle ikke ødelegge det æ ville være
Men den brista når æ ser det her

Æ husker at vi to vi samla mot
For å dra avsted fordi noe måtte skje
Men vi to vi mista no
Er du enig i det
For min uro fulgte med
Min uro fulgte med

Hvor var det du havna
Æ har ikke sett dæ på så mange år
Det er nesten som om vi to enda står og skjelver som da vi va 15 år
Noenting er best å glemme ska vi overleve dette livet her
Det er best å la det vær
Ska bygge mæ en deming 1000 meter svær

Æ husker at vi to vi samla mot
For å dra avsted fordi noe måtte skje
Noe måtte skje
Men vi to vi mista no
Er du enig i det
For min uro fulgte med
Min uro fulgte med
Min uro fulgte med
Vi overlevde det

Memories

We found a memory
One that only you and me could hold
From so long ago
From when we rode our bikes in Vennesla

It took a long time
Remember that dam
The one we survived jumping from
We had a restlessness even then

I built a dam like that
To hold back all that stuff
It was not going to ruin what I wanted to be
But it broke when I saw you again

I remember that we gathered courage
To go away because something had to happen
But we lost something
Do you agree?
Because my restlessness followed me
My restlessness followed me

Where did you end up?
I haven't seen you in so many years
It's almost as if we're still standing there, shivering like when we were 15
Something is best forgotten if we are to survive this life
It's best to let it be
I will build a dam 1000 meters wide

I remember that we gathered courage
To go away because something had to happen
Something had to happen
But we lost something
Do you agree?
Because my restlessness followed me
My restlessness followed me
My restlessness followed me
We survived it