Текст и перевод песни Erlend Ropstad - Det Store Blå

Det Store Blå

Oppå det store blå
Vi bare fant en båt
Og en holme med vår egen krok
Jeg tenkte ingen må få se oss nå

Uti det store blå
Jeg kysset dine øyne blå
Bølger slo
Det smakte salt lenge etterpå
Lenge etterpå lenge etterpå

Jeg har forsøkt å finne tilbake
Jeg har forsøkt å komme hjem
Som om ingenting er forandra
Som om ingenting har hendt
Ble du ensom i et hav av andre menn
Jeg så utover hvor ble du av hen

Det finnes 1000 ord for knuste hjerter
Jeg skal skrive de alle om igjen
Ikke fordi ingen har gjort det før
Jeg skal bare minne folk om kjærligheten
Jeg skal ikke se meg så mye tilbake
For mange synger om å lengte hjem
Det ble seint i går
Nå tror jeg det blir seint igjen

Uti det store blå
Akkurat der hvor du ikke kan stå
Vaska havet ditt hår
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort
Hvis det hadde hendt deg no

Oppå det store blå
Har himmelen lagt seg tett oppå
Sivet sang og du sov
Men jeg hadde bare ingen ro
Jeg hadde ingen ro jeg hadde ingen ro

Alle de som ikke forstår meg
De skulle sett meg når jeg er med deg
Da hadde de tenkt han skulle jo være sånn
Det er jo sånn Erlend er
Jeg er så glad at du stakk av
Jeg er så glad jeg ikke vet hvor hen du er
Og alle drømmene våre
Som vi la under en stein et sted

Jeg skulle telt hvert skritt ut til havet
Hørt på bølger som slår
Sotte der til tårene kom
Om det tok uker om det tok år
Kjent savnet pumpe gjennom hjertet
Og ut over det store blå
Sett om jeg husket flere navn
Flere ansikt etterpå

Har du glemt nå
At vi lå og så
Sola sank i det store blå
Jeg vet at du har nok med ditt
At du har nok med ditt at du har nok med ditt

Du har de som skal leve evig
Og så har du vi som skal leve nå
Vi som alltid vil lengre ut
Og de som blir igjen og aldri forstår
Jeg hører din latter hver gang jeg er ute og går
Jeg skal skrive det jeg ikke kan leve
Jeg skal høste det lille jeg sår

Velsigna være den natta
Velsigna være alkohol
Og de øynene du er velsigna med
Velsigna være ditt hor
Jeg har fundert
Men funnet det umulig å bli klok
Hvis vi hadde blitt der hvor hadde vi vært nå

The Great Blue

Upon the great blue
We just found a boat
And an islet with our own nook
I thought no one must see us now

Out in the great blue
I kissed your eyes blue
Waves crashed
It tasted salty long after
Long after, long after

I've tried to find my way back
I've tried to come home
As if nothing has changed
As if nothing has happened
Did you get lonely in a sea of other men
I looked out, where did you go

There are 1000 words for broken hearts
I'll write them all again
Not because no one has done it before
I'll just remind people of love
I won't look back so much
Too many sing about longing for home
It got late yesterday
Now I think it will be late again

Out in the great blue
Right where you can't stand
The ocean washed your hair
I don't know what I would have done
If something had happened to you

Upon the great blue
The sky has laid itself close
The reeds sang and you slept
But I just had no peace
I had no peace, I had no peace

All those who don't understand me
They should have seen me when I'm with you
Then they would have thought he should be like that
That's how Erlend is
I'm so glad you ran away
I'm so glad I don't know where you are
And all our dreams
That we put under a stone somewhere

I should have counted every step out to the sea
Listened to the waves crashing
Sat there until the tears came
Whether it took weeks or years
Felt the longing pump through my heart
And out over the great blue
See if I remembered more names
More faces afterwards

Have you forgotten now
That we lay and watched
The sun sink in the great blue
I know you have enough with yours
That you have enough with yours, that you have enough with yours

You have those who will live forever
And then you have us who will live now
We who will always long for more
And those who stay behind and never understand
I hear your laughter every time I'm out walking
I will write what I cannot live
I will harvest the little I sow

Blessed be that night
Blessed be alcohol
And those eyes you are blessed with
Blessed be your whore
I have pondered
But found it impossible to become wise
If we had stayed, where would we be now