Текст и перевод песни Erlend Ropstad - Før det er for sent

Før det er for sent

Æ så det gamle sykehuset ved elva og da tenkte æ på dæ
At du engang var en gutt som leide din mor og løp avsted
Og dine skygger i sjelen som æ egentlig aldri fikk se
Før det var for sent før det var for sent før det var for sent

Han eldste sa før var du her heile livet og da tenkte æ på dæ
Du skulle ha sett den hær utsikten det er som om det aldri slutter å snø
Og nå skriver æ sanger om alt det æ før brukte skogen te
Før det er for sent før det er for sent før det er for sent

For det er for sent når natta tar dæ igjen
Det er for sent å se dæ månen
For det er for sent og begynne om igjen
For det er for sent å la dæ kom hjem
For det er for sent å ta til tårer
Det er for sent når havet ligger som et speil

Maria sier det er no feil med oss som ikke kan la hverandre være i fred
Det er feil at ho ringer, det er feil at æ svarer så sent
Men hvis universet vil vi ska treffes så er det for stort te at æ kan si noe på det
Også er det for sent det er for sent det er for sent

Men æ har tenkt fra æ blei sittanes for mæ sjøl
At du alltid er med på alt det som æ gjør
Og æ skal skrive alt ned i et brev for æ har hørt det er det man bør
Om det ikke er for sent om det ikke er for sent om det ikke er for sent

For det er for sent når natta tar dæ igjen
Det er for sent å se den månen
For det er for sent og begynne om igjen
For det er for sent å la dæ kom hjem
For det er for sent å ta til tårer
Det er for sent når havet ligger som et speil

For det er for sent når natta tar dæ igjen
Det er for sent å se den månen
For det er for sent og begynne om igjen
For det er for sent å la dæ kom hjem
For det er for sent å ta til tårer
Det er for sent når havet ligger som et speil

Before it's too late (Før det er for sent)

I saw the old hospital by the river and then, I thought of you
That you used to be a boy who ran away from his mother and ran off
And your shadows in your soul, which I never really got to see
Before it was too late, before it was too late, before it was too late

The oldest said before you were here all your life and then I thought of you
You should have seen the view here, it's as if it never stopped snowing
And now I write songs about everything for which I used to use the forest
Before it was too late, before it was too late, before it was too late

For it is too late when the night catches up to you
It is too late to see the moon
For it is too late and start over again
For it is too late to make you come home
For it is too late to start crying
It is too late when the ocean becomes as smooth as a mirror

Maria says that there is something wrong with us who cannot leave each other alone
It is wrong that she calls, it is wrong that I answer so late
But if the universe wants us to meet, then it is too big for me to say anything about it
And then it is too late, it is too late, it is too late

But I have thought about you ever since I was abandoned to my own company
That you are always with me in everything that I do
And I shall write everything down in a letter, for I have heard that is what one should do
If it is not too late, if it is not too late, if it is not too late

For it is too late when the night catches up to you
It is too late to see the moon
For it is too late and start over again
For it is too late to make you come home
For it is too late to start crying
It is too late when the ocean becomes as smooth as a mirror

For it is too late when the night catches up to you
It is too late to see the moon
For it is too late and start over again
For it is too late to make you come home
For it is too late to start crying
It is too late when the ocean becomes as smooth as a mirror