Текст и перевод песни Finn Kalvik - Frostroser

Frostroser

Dagen resignerer
Aksepterer høstens dom
Snart har lyset forlatt den
Langsomt renner regndråper
Som tårer i en drøm
På mitt vindu mot natten

Smilet ditt var stivt og slitt
Var livet blitt for krevende
Er det sant du aldri fant
Glede blandt de levende?

Vinteren ligger knugende
Forstenet i sin grav
Mens den venter på sommer
På mitt vindu spirer håpet
Våren engang gav
Der dine frostroser blomster

Smilet ditt var stivt og slitt
Var livet blitt for krevende
Er det sant du aldri fant
Glede blandt de levende?

Dagen resignerer
Aksepterer høstens dom
Snart har lyset forlatt den
Langsomt renner regndråper
Som tårer i en drøm
På mitt vindu mot natten

Frost Roses

The day resigns itself
Accepts the judgment of autumn
Soon the light will have left it
Slowly, raindrops flow
Like tears in a dream
On my window facing the night

Your smile was stiff and worn
Had life become too demanding
Is it true you never found
Joy among the living?

Winter lies oppressively
Petrified in its grave
While it waits for summer
On my window, hope sprouts
Spring once gave
Where your frost roses bloom

Your smile was stiff and worn
Had life become too demanding
Is it true you never found
Joy among the living?

The day resigns itself
Accepts the judgment of autumn
Soon the light will have left it
Slowly, raindrops flow
Like tears in a dream
On my window facing the night