Текст и перевод песни Gåte - Inga Litimor

Inga Litimor

Inga Litimor på handkvern i kongsgarden mol
Og kvad dei små visone av ljos og liv og sol
-Aldri nokon kunne kvea som ho Litimor den unge og den vene
Då gjekk det bod at Inga må trø for kongjens stol
Og kveda alt som lyser av liv og ljos og sol.
Ho kom seg til kongshall i skor frå finnegarn
Med hjartebank i bringa det bar for kongjen fram.
"Fribore namn og æra deg kongjen gjeva vil;
No, Inga, kan du syngje som best det høver til."
"Takk, stor er kongjens æra, song fugelen på kvist;
Men betre være elska, veit mannebarnet visst."
"So høyr eit ord, mitt siste: Eg byd deg brudelin.
Det er den unge kongjen som sjølv må verta din."
"Men då må kongjen veta han ikkje skjemmast tarv;
For eg er kongjedotter, og han sit i min arv."
Og der vart vigsle-veitsla, og songen auka på,
Og hev′kje nyst dei slutta, så varer det endå.

Inga Litimor

Inga Litimor on hand mill in the king's mill
And sang the small visions of light and life and sun
-Never could anyone sing like Litimor, the young and the beautiful
Then the message went out that Inga must tread before the king's throne
And sing all that shines with life, light and sun.
She came to the king's hall in shoes from Finnmark
With a pounding heart in her chest, it led to the king.
"Free name and honor the king wants to give you;
Now, Inga, you can sing in the best way you see fit."
"Thank you, great is the king's honor, the bird sang on the branch;
But it is better to be loved, the child of man knows for sure."
"So hear a word, my last: I offer you marriage.
It is the young king himself who must become yours."
"But then the king must know that he does not need to be ashamed;
For I am a king's daughter, and he sits in my inheritance."
And there was a wedding feast, and the song increased,
And they have not stopped yet, so it still lasts.