Текст и перевод песни Gåte - Sjåaren

Sjåaren

Jorda, sa du, må følgje sin veg,
Om grasvorden gror i kvart menneskjesteg.
Livet, sa du, ska′alder tå slut,
Eit frø ska'bli att, og ein blom springe ut.
Dauden, sa du, er haustmannen vår,
Men ingen ska′ vite kor vegen hans går.
Menneskja, sa du, kan alder bli fri,
Når dei bind seg til træl av ei jagande tid.
Om æva, sa du, spør ikkje meg.
Der lyt kvar einaste velje sin veg.
Freden, sa du, saknar du han?
Du finn han i skogom i ingenmannsland.

The Seer

Earth, you said, must follow its path,
Though the grass grows with each human step.
Life, you said, will falter to an end,
A seed will remain, and a flower will bloom.
Death, you said, is our reaper,
But none shall know where his path leads.
Humans, you said, can never be free,
When they bind themselves as slaves to a relentless time.
Of eternity, you said, ask not of me.
There, each must choose their own path.
Peace, you said, do you miss it?
You'll find it in forests in no man's land.