Текст и перевод песни Gåte - Skrømt

Skrømt

Dørin′ skrik på ruståt hengslo'
Skrømton′ ansa' ingor stengslo'
Huska′ kring på sval og gang.
Held meg vakja natta lang.
Medt i mørkrat′ mednattstime,
Kjem så ljøs ei månestripe.
Kalde, kvite beingrindsknokar
Krøkje' seg i hop i krokar,
Vender seg frå augom mine,
Gjømme daudmanns-grinda sine.
Å, eg veit da kven du er!
Du som eingong budde her.
Du som åtte gard og grund.
Du som sleit di sjel isund.
For med mannedrap og svik?
Laug og svor og gjømte lik?
Kvifor dreg du med deg følgje?
Treng du hjelp te′ noko dølgje?
Kor er han du vart å med?
Ska han alder gje deg fred?
Tung vert straffa di å li'e.
Gang att her i alle ti′e.
Trø i ring i blodut far.
Sjå deg sjøl som den du var.

Ghost

The door creaks on rusty hinges
The ghost respects no thresholds
Screaming through the halls and rafters
Keeping me awake all night long
In the darkest hour of midnight
A moonbeam shines so bright
Cold, white skeleton bones
Crouching in the corners
Turning away from my eyes
Hiding their deathly grins
Oh, I know who you are!
You who once lived here
You who owned the farm and land
You who tore your soul apart
For murder and deceit?
Lied and swore and hid the body?
Why do you bring followers with you?
Do you need help hiding something?
Where is the one you were with?
Will he ever leave you in peace?
Your punishment is heavy
To walk here for all eternity
Tread in circles in a pool of blood
See yourself as you were