Текст и перевод песни Halvdan Sivertsen - Røtter

Røtter

Æ tok farvel med dem der hjemme, førr å finne ut kem æ e
Og finn ut kor æ kommer fra og kor æ høt te'
Og langs den endeløse veien, en mann og hans gitar
Mends ensomheten reiv og sleit, og æ drakk angsten bar

Æ leita etter røtter
Blant kirkegårdens støtter
Æ levd' på bær og nøtter
Men alt æ fant va Roots
Æ trudd'æ hadde røtter
Blant feskera og krøtter
Æ trudd æ hadde føtter
Men alt æ fants va Boots

Og mellom bedehus og båta, strev og folkeviseleik
Blant gammeldans og slåtta gikk æ sortkledd taus og bleik
Før alt det rotekte og enkle, det som e folkelig og bra
Det hadde visst Leiv Erikson hatt med tel USA

Og Alf Prøysen sov urolig under nordlyset I natt
Og Harald hårfagre fikk hetta
Og klepte av seg fletta
Da han skjønte at han sku' ha hatt hatt

[Det e'kke let å finne sine røtter...]
Og det e så lite dette landet, men veien hjem e lang
Da dansketia sluttet hadd' vi glemt vår egen sang
Men æ, æ rei rett over havet full av hope and full av true
Så sa æ ka æhettte og så spurt'æ: What hate you?

Æ leita etter røtter...

Roots

I bid farewell to those at home, to find out who I am
And find out where I come from and where I belong
And along the endless road, a man and his guitar
As loneliness tore and tormented, and I drank my anxiety bar

I searched for roots
Among the cemetery's pillars
I lived on berries and nuts
But all I found was Roots
I thought I had roots
Among the fishermen and cattle
I thought I had feet
But all I found was Boots

And between the chapel and the boats, the toil and the folk songs
Among old dances and playing, I walked in black, silent and pale
Because all that was genuine and simple, what was folk-like and good
Leif Erikson must have taken it with him to the USA

And Alf Prøysen slept restlessly under the aurora borealis that night
And Harald Fairhair became angry
And cut off his braid
When he realized that he should have worn a hat

[It's not easy to find your roots...]
And this country is so small, but the way home is long
When the Danish era ended, we had forgotten our own song
But I, I traveled across the ocean, full of hope and full of faith
So I said my name and then I asked: What hate you?

I searched for roots...