Текст и перевод песни Halvdan Sivertsen - Sola I Desember

Sola I Desember

Rett før jul, æ raste rundt
Det va surt i Oslo, byen va en nervebunt
Det va trangt og tett
Og det e'kke lett
Under sola i desember

Og som sola i desember
Hadd' æ ingen tid å miste
Æ sku hjem å feire jul i ro og fred
Og som sola i desember
Sang æ på det siste
Verset, får æ kunne komme må avsted

På ei trapp, der fikk æ se
Ei gammel dame med en bag, ho hadde satt så ned
Bagen slitt og grå
Dama likeså
Under sola i desember

Og som sola i desember hadde ho sett bedre tia
Så æ gikk forbi som alle andre gjor'
Men som sola i desember kom ho lavt og inn fra sia
Mens ho stansa må med navnet tell mi mor

Og ho ba må hjem på kaffe, men ho så æ sto og rodde
Så ho slo det bort og ba må hils mot nord
Og ho pekte dit kor ho og hennes elsker engang bodde
Ho sa: Der kor æ og minnan enda bor

Og som sola i desember va ho vekk i samme stunda
Ei venninne av ho mamma uten navn
Førr æ ville ikke vite, ikke se, å ville unna
Hennes fattigdom og hennes sorg og savn

Æ va gla'da ho for
Og æ stressa ned mens flyet tok mæ opp mot nord
Himmel rød som blo'
Enda så æ ho
Under sola i desember
Himmel rød som blo'
Enda ser æ ho
Under sola i desember
Under sola i desember

Winter Sun

Just before Christmas, I rushed around
It was sour in Oslo, the city was a nervous wreck
It was narrow and tight
And it's not easy
Under the sun in December

And like the sun in December
I had no time to waste
I was going home to celebrate Christmas in peace and quiet
And like the sun in December
I sang the last
Verse, so I can get away

On a porch, I saw
An old lady with a bag, she had sat down
The bag was worn and gray
The lady was too
Under the sun in December

And like the sun in December, she had seen better times
So I walked past like everyone else did
But like the sun in December, she came low and in from the side
While she stopped by with the name tell my mother

And she invited me home for coffee, but she saw I was struggling
So she brushed it off and asked me to greet the north
And she pointed to where she and her lover once lived
She said: Where my lover and I still live

And like the sun in December, she was gone at the same time
A friend of her mom's without a name
Because I didn't want to know, not see, and wanted to escape
Her poverty and her sorrow and loss

I was glad for her
And I slowed down as the plane took me north
Sky red as blood
I see her still
Under the sun in December
Sky red as blood
I still see her
Under the sun in December
Under the sun in December