Текст и перевод песни Hanne Krogh - Kveldssang for Laffen

Kveldssang for Laffen

"Du mor, vil du vær′snill å høre på meg,
Så skal jeg forklare det hele for deg,
Den skramma i panna vil gro av seg selv,
Det æ'kke så mye som det ser ut tel.
Det kom seg av det, jeg butta mot et tre
Fordi jeg så ei blåveisstue like ved,
Så lubne og små, som mamma skulle få,
Men tenk, så har jeg somla bort dem etterpå!"

"Og flenga i jakka er fryktelig trist,
Men vil du så kan vi jo gjøre som sist,
At jeg passer tulla et par timers tid
Mens du tar og fikser på jakka mi.
Ja flenga er svær, det er sikkert at′n er,
Og så har jeg fått en spikerrift ved lomma her.
Vi får kanskje si en fire timers tid,

En dag som jeg har månedslov og leksefri."

"At buksa var nyvaska, vet jeg jo selv,
Men snubler'n i veikanten detter'n jo lell,
Og havner′n i søla og farten er brå.
Er′n nødt til å lande med buksa på.
Sånn måtte det gå, det må du da forstå,
Og ingen vil vel ramle hvis de ikke må.

Og buksa var ren og nesten like pen
Før jeg hadde plumpa neri grøfta me'n."

"Jeg grudde meg litt før jeg skulle gå hjem,
Det kunne jo tenkes, du syns jeg var slem,
Men syns du′kke det, vil jeg svært gjerne få
En tolv støkker grovbrød med brunost på.
Nå har jeg fortalt det meste som er galt,
Det er ikke så liketil å få med alt,
Jeg glemte å si at vinterlua mi
Den ligger på en grøftekant med blåveis i!"

Evening Song for Laffen

"My dear, will you kindly listen to me,
So I can explain it all to you,
The scratch on my forehead will heal by itself,
It's not as bad as it looks.
It happened because I bumped into a tree
Because I saw a patch of bluebells nearby,
So plump and small, that I wanted for Mom,
But just think, I've dawdled them away after all!"

"And the tear in my jacket is terribly sad,
But if you like, we can do as we did last,
That I watch the baby for a couple of hours
While you fix my jacket.
Yes, the tear is big, that's for sure,
And then I got a nail hole by the pocket here.
Perhaps we should say about four hours,

On a day that I have a monthly leave and no homework."

"That my pants were freshly washed, I know myself,
But if you stumble on the side of the road, you fall after all,
And if you end up in the mud and the speed is fast,
You are forced to land with your pants on.
That's the way it had to be, surely you understand,
And no one wants to fall unless they have to.

And my pants were clean and almost as nice
Before I had plopped down in the ditch with them."

"I was a little apprehensive before I went home,
I thought you might think I was cruel,
But if you don't, I would very much like to get
Twelve pieces of coarse bread with brown cheese on.
Now I have told you most of what is wrong,
It is not so easy to include everything,
I forgot to say that my winter hat
It lies on a ditch with bluebells in!"