Текст и перевод песни Hanne Krogh - Teddybjørnens Vise

Teddybjørnens Vise

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,
Og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg,
Og ingen kan vel tøyse slik som Marian og jeg.
Når Marian har lagt meg, og jeg vet at det er kveld,
Så brummer jeg ei vise jeg har diktet om meg selv,
Og visa kan jeg synge på en gammel melodi
Fra dengang jeg var storgevinst i Sirkustivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,
Og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.
Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,
Har penger nok t'å ta meg med og kjøre karusell.
Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,
Med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand.
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei,
Så moro det skal bli å kjøre karusell med deg!

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?
"Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'."
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: Isj a meg,
Da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammal mann,
Og aldri har jeg sett så mange penger som hos han,
Men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!
Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell.

Og da jeg skulle trekkes vet du hvem som vant meg da?
Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla'!
Nå får jeg kjøre karusell! - Men vet du hva jeg fikk?
Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk.
Jeg ble'kke pakket opp en gang, han la meg på et kott.
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
Som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

Slik lå jeg lange tier, men en dag tok han meg ned
Og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted.
Ja, det er nesten underlig at såntno' hende kan,
For den som pakket opp meg det var lille Marian.
Og han var hennes bestefar og tok henne på fang.
"Nå skal du få en Teddybjørn i fødselsdagspresang!"
Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang,
Og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,
For Marian er ikke den som lar meg ligge still.
Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller a',
Men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla'.
For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben,
Tar Marian en hyssingstump og syr dem på igjen.
Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted
Med silkebånd om halsen sin - og aldri være med.

The Teddy Bear's Song

I'm an old teddy bear, as kind as can be,
And every time I try to growl, I start to giggle with glee.
Marian taught me that, she's the one who owns me,
And no one can be as silly as Marian and me.
When Marian tucks me in, and I know it's night,
I hum a song I wrote about myself, with all my might,
And I sing the song to an old melody,
From when I was the grand prize at the Circus Tivoli.

It was a grand Tivoli, with lights and music so bright,
And I was sick with longing every time the carousel took flight.
I thought, "I hope whoever wins me tonight,
Has enough money to take me on the carousel, what a delight."
Then a little girl came by, and it was Marian,
With a handful of shiny coins in her little brown hand.
She bought many tickets, and I thought, "Oh dear, oh dear,
How much fun it will be to ride the carousel with you, my dear!"

But suddenly I jolted, for do you know what she said?
"Now I have no more money left, but I'm happy instead."
I grumbled when I heard that and thought, "Oh me, oh my,
Then I'd rather be won by someone richer than you, goodbye!"
Many people bought tickets for me, until finally an old man,
And I've never seen so much money as he had in his hand,
But still he was frugal, and I thought, "What luck!
He's saving so he and I can ride the carousel, what a buck."

And when I was about to be drawn, do you know who won me then?
Yes, it was the one with the money, and ask if I was glad then!
Now I get to ride the carousel! - But do you know what I got?
Gray paper wrapped around my belly before he took me and trotted.
I wasn't even unwrapped, he put me in a closet dark and deep.
And I who thought rich teddy bears had it so sweet!
It would have been better to be won by a friend,
Who didn't have money, but who loved one again and again.

I lay there for a long time, but one day he took me down,
And put me in the back of his car and drove to a town.
Yes, it's almost strange that such a thing can happen,
For the one who unwrapped me was little Marian.
And he was her grandfather and took her on his lap with care,
"Now you shall have a Teddy bear as a birthday present rare!"
And Marian was ecstatic, she danced and sang with glee,
And I got to spin around and around for the very first time, you see.

And since then I've spun almost more than I want to,
For Marian is not the one to let me lie still, it's true.
And Tassen ate my bow, and my fur is peeling away,
But that doesn't matter at all, I hum and I'm happy all day.
For if I lose bigger things, like my head or a leg,
Marian takes a piece of string and sews them back on, I beg.
And that's much better than being put away somewhere,
With a silk ribbon around your neck - and never being there.