Текст и перевод песни Henning Kvitnes - Veien hjem

Veien hjem

I de håpløses tempel var du den ypperste prest
Dine prekner fylt med øl livsløgn og hat
Svart var di kappe men av glass var ditt skjold
Da du ba verden dra pokker i vold
Du ville være som en ulv midt i fullmånens skinn
Men dine hyl lød mer som rop om hjelp
Og du såg aldri lyset vi tente for deg
Tente for deg langs veien hjem
Du var kongen av en hybel i en bakgård sør i byen
Og ditt rike var et lite kjøkkenbord
Fylt av sneiper og aske flasker og glass
Et lite land der det meste gikk i dass
Og din dronning var forsvunne med din hær og ditt hoff
Og stillhet var alt som var igjen
Og du såg aldri lyset vi tente for deg
Tente for deg langs veien hjem

Du sa mine broer di er brente mine skip har gått på grunn
Og mi fortid og mi framtid har reist hjem
Jeg lever under isen langt fra sommer langt fra vår
Og mitt hjerte er kun en klokke som slår
Og jeg kan ikke se lyset dere tente for meg
Tente for meg langs veien hjem

Men du hyler vel mot månen her i det ukjente land
Bortenfor tid og rom
Bortenfor sorger om kjærlighet og hat
Bortenfor straff eller dom
Hvor du ikke trenger lys for å finne frem
Langs veien hjem
Hvor du ikke trenger lys for å finne frem
Langs veien hjem
Hvor du ikke trenger lys for å finne frem
Langs veien hjem
Langs veien hjem
Langs veien hjem

The Way Home

In the temple of the hopeless you were the high priest
Your sermons filled with beer, lies, and hatred
Your cape was black, your shield made of glass
When you bid the world go to hell
You wanted to be like a wolf under the full moon
But your howling sounded more like a plea for help
And you never saw the light we lit for you
Lit for you along the way home
You were the king of a room in a backyard in the south of the city
And your kingdom was a small kitchen table
Filled with cigarettes and ashes, bottles and glasses
A small country where most things went to waste
And your queen had disappeared with your army and your court
And silence was all that remained
And you never saw the light we lit for you
Lit for you along the way home

You said my bridges are burnt, my ships have run aground
And my past and my future have gone home
I live under the ice, far from summer, far from spring
And my heart is only a clock that beats
And I cannot see the light you lit for me
Lit for me along the way home

But you howl at the moon in this unknown land
Beyond time and space
Beyond sorrows of love and hatred
Beyond punishment or judgment
Where you don't need a light to find your way
Along the way home
Where you don't need a light to find your way
Along the way home
Where you don't need a light to find your way
Along the way home
Along the way home
Along the way home