Текст и перевод песни Horn - Marsjerende

Marsjerende

De bag meg over fjeller,
Og gjennom mørke skoger,
Ensomhetens dype gjeler,
Et menneske på sin vei...
Et siste lys som døde snart,
Fortalte meg om fortid vår,
Om mennesker som drap en jord,
Som drev meg bort av dem mot nord...
Jeg bar de spor av himmelen som brann,
Som kunne bli stanset av ingen vann,
Under gudsforlatte edelgraner,
Skal jeg frøse, skal jeg sove,
Dø samme med hvert plant, hvert tre.
Marsjerende, marsjerende,
Gjennom tåke, storm og natt,
En siste gang skal jeg oppleve
Vinterens maktige prakt...
Et menneske kom marsjerende...

Marching

Those behind me over mountains,
And through dark forests,
The deep gorges of loneliness,
A human on his way...
A last light that died soon,
Told me about our past,
About people who killed an earth,
Who drove me away from them to the north...
I carried those traces of the sky that burned,
That could be stopped by no water,
Under the godforsaken firs,
I will freeze, I will sleep,
Die with every plant, every tree.
Marching, marching,
Through fog, storm, and night,
Once more I will experience
Winter's mighty splendour...
A human came marching...