Текст и перевод песни Kari Bremnes - Det Einaste vi Ville

Det Einaste vi Ville

Det einaste vi ville va å vær et anna sted
Det sterkaste vi hadde va en lengsel
Vi gikk den samme gata
Og vi gikk ho opp og ned
Vi gikk som i en luftegård i fengsel
Det va den samme gata
Som va med å sett oss fri
Som lærte oss å sykle uten hender
Som vesste kor vi kom ifra
Og kor vi gikk forbi
Når vi va klar for hemmelige strender

Det va den samme lukta
Av guano, sjø og salt
Han Rolandsen på kiosken
Va den samme
Han hørte ′kje musikken der,
Som snudde om på alt
Og spredte sæ i brøstet som en flamme
Det va den nye tida
Og det va te oss den kom
Og satte sine sanga rett i blodet
Og tok oss ut av gata og inn i andre rom
Enn de som va i
Barndommens kommode

Æ huske disse nettern
Når det sku ha vorre mørkt
æ elske dette lyset som e sommer
Og går den samme gata,
Ubehjelpelig berørt
Og lar det bare komme,
Det som kommer
Det skjer nå med oss alle
Og det har så mange navn
Vi lar dem ligge rolig i arkivan
Vi hørte samme dunkinga
Av båta på ei havn
Og sammen gikk vi ut i disse livan

What We Only Wanted

All we wanted was to be somewhere else
Our strongest emotion was a longing
We walked the same street
And we walked it up and down
We walked as in a prison yard
It was the same street
That helped set us free
That taught us to ride bikes without hands
That knew where we came from
And where we passed by
When we were ready for secret beaches

It was the same smell
Of guano, sea and salt
Mr. Rolandsen at the kiosk
Was the same
He didn't hear the music there,
Which changed everything
And spread through the chest like a flame
That was the new era
And it came to us
And put its songs straight into the blood
And took us out of the streets and into other rooms
Than those that were in
Childhood's chest of drawers

I remember those nights
When it should have been dark
I love this light that is summer
And walk the same street,
Helplessly touched
And just let it happen,
Whatever happens
It happens to all of us now
And it has so many names
We let them lie quietly in the archives
We heard the same throbbing
Of boats in a harbor
And together we went out into these lives