Текст и перевод песни Kari Bremnes - Møte

Møte

Æ kom for tidlig,
For første gang i livet
Kom æ for tidlig.
Det va tolv minutter igjen.
Æ begynte å gå dine gate.
Det regna.
Et regn som sekkert Gud, staten og
Politiet va sammen om - og hæren.
For så sterk forventning e forbudt.
For så sterk forventning e forbudt.
Æ ville være vakker for dæ.
Ville ha munn
Som en godt moden plomme
Og øya mørk av visdom.
Men vindu i butikkan
Gav mæ smale leppe,
Viste mæ nån øya
Uklar av angst.
For så sterk forventning e forbudt.
For så sterk forventning e forbudt.
Så va klokka der,
Va klokka der.
Det tok syv hundre år før du åpna.
Men så stod du der,
Så stod du der
Og æ tenkte: Det sterkaste,
Det svakaste øyeblikk i ditt liv
Vil alltid gå over
I et anna.

Encounter

I arrived early,
For the first time in my life
I arrived early.
Twelve minutes to spare.
I started walking your streets.
It was raining.
A rain that surely God, the state,
The police were in on together - and the army.
For such strong anticipation is forbidden.
For such strong anticipation is forbidden.
I wanted to be beautiful for you.
I wanted my mouth
Like a perfectly ripe plum
And my eyes dark with wisdom.
But the shop windows
Gave me thin lips,
Showed me some eyes
Blurred with fear.
For such strong anticipation is forbidden.
For such strong anticipation is forbidden.
Then the hour came,
The hour came.
It took seven hundred years before you opened the door.
But then you were there,
You were there
And I thought: The strongest,
The weakest moment in your life
Will always pass
Into another.