Текст и перевод песни Kurt Foss & Reidar Bøe - Blåveispiken

Blåveispiken

Jeg går og rusler på Ringerike
På stille stier jeg sjelden går
Da kommer mot meg en liten pike
En lubben unge på fem, seks år

Hun bærer blåveis i sine hender
Den første hilsen fra vårens muld
Hun møter meg som en venn hun kjenner
Og står og smiler så tillitsfull

Hun spør meg barnlig om jeg vil ha dem
For hun har plukket dem nettopp nå
Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem
Si'r hennes øyne, de store blå

Så rik en gave har ingen gitt meg
Som denne dunbløte barnehånd
Hun får no'n ører så hun kan kjøpe
Litt sjokolade og drops og sånn

Hun løper fra meg med takk i blikket
Hun danser lykkeIig på vårens vei
Hun løper fra meg, og aner ikke
At det var hun som var god mot meg

Bluebell Girl

I walk the paths of Ringerike
Tranquil footpaths I seldom take
When a little girl comes my way
A lovely child of five or six

She carries bluebells in her hands
Spring's first greetings from the soil
She greets me like a friend she knows
And smiles so trustingly

She asks me childishly if I want them
For she has picked them just now
So if I want, I can take them
Her big blue eyes say

Nobody has given me so rich a gift
As this soft, downy child's hand
She gets some coins so she can buy
Some chocolate and sweets and so on

She runs from me, thanks in her eyes
She dances happily on the spring path
She runs from me, and doesn't realise
That it was she who was kind to me