Текст и перевод песни Lars Vaular - Denne Byen Er Vår

Denne Byen Er Vår

Og eg e ute av døren før min mor våkner
90-bussen i halvsyvtiden, ser solen våkner
Byen bader i solstråler, eg sprader rundt i oljebukser
Kjøper tre hundre rundstykker for 50 øre stykket
Slenger littegranne reker på, selger for fem-og-tyve
Profitten mangler sidestykke, en kløpper med den der kniven
Klokker inn åtte timer, stikker i firetiden
16 år, stinker fisk, ruller opp den beste weeden
Eg bare

Kommer ned
Så, så hardt
Denne byen e vår no

Eg e ennå under dynen når min mor drar
Hon spør kor eg har vært, men får'kkje noe svar
Pleier å si konsert for det blir godtatt
Men vi vet begge to eg e'kkje noken Mozart
Eg bare tar og ruller med slagene og lager en melodi
Fanget i mellomtiden i min egen terapi
De greiene eg skal gjøre har aldri blitt gjort før
17 år, kjører på, det blir ingen stopp før
Eg bare

For evig, helt siden lenge siden
Har eg alltid trodd at tiden
E vår, det eneste eg tviler på
E om verden noen gang kommer til å forstå
For evig, helt siden lenge siden
Har eg alltid trodd at tiden
E vår, det eneste eg tviler på
E om verden noen gang kommer for å bli vår

Eg e våken hele natten for tiden
Får ta det igjen siden, en gang i framtiden
E'kkje no ærlighet når eg snakker om kjærlighetssorg
Bare no greier eg sier for å få kjerringer på
Kroken til en ung spinkel spiller
Søker en vinkel til han finner en enkel, simpel inngang
Går på tomgang
Neste omgang e den siste
Det lange siste kysset god natt før det blir tyst
Våkner i uvisshet
Eg bare

Kommer ned
Så, så hardt
Du kan gå under hvis du e for svak

Og eg sliter med å sove om dagen
Oppe om natten, våken før dommedagen
Ble altfor mye stress, min mor i et bilkræsj
Min far fikk en ny kreftsvulst oppå alt aent
Eg skulle bare trukket meg vekk
Eg burde bare gitt faen i nok et intervju
Føles for seint å snu
Ka faen? Svarer på svadaspørsmål, undertrykker ka eg føler
Eg tar spissen av livet med ka som helst som bedøver
Eg bare kommer, kommer, ko-kommer ned...

This City is Ours

And I am out the door before my mother wakes up
I catch the 90 bus at half past seven, watch the sun wake up
The city bathes in sunbeams, I strut around in oil pants
I buy three hundred rolls for fifty øre each
I put a little bit of shrimp on top, I sell them for twenty-five
The profit is beyond compare, a master with that knife
Clock in eight hours, leave at four
Sixteen years old, I stink of fish, rolling up the best weed
I just

Come down
So, so hard
This city is ours now

I'm still under the covers when my mother leaves
She asks me where I've been, but I don't get an answer
I usually say a concert because it's accepted
But we both know I'm no Mozart
I just roll with the punches and make a melody
Trapped in limbo, in my therapy
The things I'm going to do have never been done before
Seventeen years old, keep going, there's no stopping
I just

Forever, since long ago
I have always believed the time
Is ours, the only thing I doubt
Is whether the world will ever understand
Forever, since long ago
I have always believed the time
Is ours, the only thing I doubt
Is whether the world will ever be ours

I'm up all night these days
I'll catch up later, sometime in the future
There's no honesty when I talk about heartbreak
It's just something I say get girls
The hook of a young, slender player
Looking for an angle until he finds a simple, easy entrance
Running on empty
Next round is the last
The long, last kiss goodnight before it gets quiet
I wake up in uncertainty
I just

Come down
So, so hard
If you're too weak, you can go under

And I struggle to sleep during the day
Up at night, awake before the judgment day
It became too much stress, my mother in a car crash
My father got a new cancerous tumor on top of everything else
I should have just pulled away
I should have just given another interview
It feels too late to turn around
What the hell? Answering stupid questions, suppressing what I feel
I take the edge off of life with anything that numbs
I just come, come, co-come down...