Текст и перевод песни Lillebjørn Nilsen - Hvite piler

Hvite piler

Du sa det hadde regnet. Jeg kjenner deg for godt.
Jeg så på dine øyne at du hadde grått.
Regnet tegnet piler på to våte speil.
Der inne så jeg noe. Kan hende tok jeg feil.

Men kanskje kan jeg lese mere enn du tror.
Og kanskje kan jeg en gang finne slike ord
Som dem i dine øyne når ingen ting er sagt.
Ord er vare fugler. Det blir en tomhendt jakt.

De blir til hvite piler. Som et svanetrekk
På en høstlig himmel der sommeren flyr vekk.

To røde sko på gulvet. En kjole på en stol.
Et vindu som blir langsomt fylt av morgensol.
Du åpner dine øyne. Borte er igår.
Jeg stryker fra ditt ansikt ditt lange mørke hår.

Den som skal møte frosten må få av sommeren
Noe av dens varme. Og passe godt på den.
En som bare danser mot en løvfallsbris
Må se de varme drømmer sveve over is.

De blir til hvite piler. Som et svanetrekk
På en høstlig himmel der sommeren flyr vekk.

White Arrows

You said it had rained. I know you too well.
I saw in your eyes that you had cried.
The rain drew arrows on two wet mirrors.
I saw something there. Maybe I was wrong.

But maybe I can read more than you think.
And maybe someday I can find words like those
In your eyes when nothing is said.
Words are precious birds. It'll be an empty hunt.

They turn into white arrows. Like a swan's migration
On an autumn sky where summer flies away.

Two red shoes on the floor. A dress on a chair.
A window slowly filling with morning sun.
You open your eyes. Yesterday is gone.
I brush your long dark hair from your face.

He who must meet the frost must get rid of summer
Some of its warmth. And take good care of it.
One who only dances towards a deciduous breeze
Must see the warm dreams hovering over ice.

They turn into white arrows. Like a swan's migration
On an autumn sky where summer flies away.