Текст и перевод песни Lillebjørn Nilsen - Jiris Sang

Jiris Sang

Jeg ville bare spille
- Og musikken den er fin. Jeg
Tenkte blir leg dyktig nok
Så kan jeg spille i
Et band som kunne reise
I andre land fra sted til sted.
Og noen drømmer lykkes, og jeg ble en
Tanke usikker
Nå er jeg musiker,
Og lengter hjem fra Grand Hotell.

Så lever jeg i brever
Som jeg sjelden sender hjem Min
Kjære, hva med ungene? Fortell
Meg mer om dem. Mitt hver blitt
En reise
Mellom pene plast hotell.
En sangfugl i sitt bur
På flukt hver kveld
En stadig usikker
Og nokså ensom musiker
Som lengter hjem fra Grand Hotell.

Når lammet drar avsted
Med sin store stygge ulv,
Står jeg igjen på podiet
Ved el halvtømt dansegulv og
Pakker instrumenter ned
Mens blanke øyne ser.
- Og smiler trett av siste gjest '
Som vil ha mer
Låt i en usikker
Og sliten musiker
Som lengter hjem fra Grand Hotell.

Så drømmer jeg om dagen da
Jeg reiser hjem for godt når
Lån og sparte penger
Er blitt nok og vi har fått den lille
Strøkskafeen
Der hvor gamle venner bor
Der vil jeg spille gla 'jazz med
Min bror!
Drømmer en usikker
Og evig musiker
Som lengter Nem fra Grand Hotell.

Jiri's Song

I just wanted to play
- And the music is fine. I
thought I might become skilled enough to
Play in
A band who could travel
In other countries from place to place.
And some dreams come true, and I became a
Bit insecure
I'm a musician now,
And I long for home from the Grand Hotel.

I live in letters
That I rarely send home. My
Darling, what about the kids? Tell
Me more about them. My daily life has become
A journey
Among fine plastic hotels.
A songbird in its cage
On the run every night
A constantly insecure
And quite lonely musician
Who longs for home from the Grand Hotel.

When the lamb leaves
With its big bad wolf,
I'll be left on the podium
By the half-empty dance floor and
Pack up the instruments
As blank eyes look on.
- And a tired smile from the last guest who
Wants more
Songs from an insecure
And tired musician
Who longs for home from the Grand Hotel.

I dream of the day when
I go home for good when
Loans and savings
Are enough and we have got the little
Neighborhood cafe
Where old friends live
There I'll play happy jazz with
My brother!
I dream of being an insecure
And eternally musician
Who no longer longs for home from the Grand Hotel.