Текст и перевод песни Marc Facchini - Månen Løfter Sine Vinger

Månen Løfter Sine Vinger

Under broen skifter lyset farve
Vi er underlagt dets forståelse af tid
Kuldegys og klamme hundetæpper
Dagen slutter nu, uden forløsning
Hemmeligt er vi smeltet sammen
Asfalten, fluerne og mig

Månen løfter sine vinger
Stikker ruten ud

Landevejens blide korridorer
Fortryller os med gådefuld mystik
Græssets hyl over slidte marker
Som en fårehund der kalder flokken frem
Intethed i litermål på flaske
Lad os aldrig vide hvad der sker i morgen

Månen løfter sine vinger
Stikker ruten ud

Ingenting kan bremse vindens susen
Ligesom ingenting kan skille mig fra dig
Morgensol over bløde bakker
Og et glædesskrig fra stemmer der er frie
Viljens magt og hjernens kruseduller
På brunt papir med gammel fyldepen

Månen løfter sine vinger
Stikker ruten ud

The Moon Raises Its Wings

Beneath the bridge the light changes hue
We're subject to its understanding of time
Chills and damp dog blankets
The day closes now, without redemption
In secret we have melded together
The asphalt, the flies and I

The moon raises its wings
Carves out the course

The country road's gentle corridors
Enchants us with enigmatic mystique
The grass's howl over worn fields
Like a sheepdog calling forth its flock
Emptiness in liters bottled
Let's never know what happens tomorrow

The moon raises its wings
Carves out the course

Nothing can halt the wind's whisper
Just as nothing can sever me from you
Morning sun over rolling hills
And a cry of joy from voices set free
The power of will and the brain's scribbles
On brown paper with ancient fountain pen

The moon raises its wings
Carves out the course