Текст и перевод песни Morten Abel - Nasjonalen

Nasjonalen

Det e ett stykke ned t byen men eg foretrekke å gå.
Gjennom rekkehus der fotballbanen, Ledålparken lå.
Nå e veien asfaltert, og alle kjøre for og nå.
Det de hadde glemt men som de plutselig kom på.
Så e den endelig tebake, denne dagen i April.
Og et øyeblikk med lykke gir et etterlengta giv.
Og det gjelde å stå tidlig opp før solen har tatt tak.
Det e endå mange timer t morningen blir dag.

Så kom t bake når du savneeee.
Å hørra bølgene fra haveeet.
Her har du någen du kan dela det med.
Her har du någen du kan dela det med.

Og eg har lenge gått å grubla på kor dette bere henn.
E det for seint å ta kontakt igjen ette alt det som har skjedd?
Og me skulle bare ha ett lite opphold og så se, og så kanskje prøva på igjen, men du vil vell ikje det.
Det går en nedover langs jernbanen der me pleide å gå.
Der vokse skogen ned te stranden men den fins kje lenger nå.
Det e merkelige ting så skjer, ting man kje ser.
Men eg stille ingen spørsmål merr, men ønske du va her.

Så komme dagen, da du ville.
Komma t bake t din elskede.
Men du har ingen du kan dela det med.
Nei du har ingen du kan dela det med.
Men så kom da du måtte.
Komma t bake t din kjæreste.
Nei du har ingen du kan dela det med
Nei du har ingen du kan dela det med.

Nationals

It is a short way to the city but I prefer to walk.
Through townhouses where the football field, Ledalparken, was located.
Now the road is paved and everyone is driving to and fro.
That which they had forgotten, they suddenly remembered.
So, it is finally back, this day in April.
And a moment of happiness provides a welcome boost.
And it is best to get up early before the sun gets a hold.
There are still many hours until the morning becomes day.

So come back when you miss me.
And hear the waves from the ocean.
Here you have someone you can share it with.
Here you have someone you can share it with.

And I have long been thinking about where this is all leading.
Is it too late to get back in touch after all that has happened?
And we were just going to have a little break and then see, and then maybe try again, but you probably don't want that.
There is a path down along the railway where we used to go.
There the forest grows down to the beach, but it no longer exists.
There are strange things happening, things you don't see.
But I no longer ask any questions, but wish you were here.

Then the day came when you wanted to.
Come back to your beloved.
But you have no one to share it with.
No, you have no one to share it with.
But then you came when you had to.
Come back to your sweetheart.
No, you have no one to share it with.
No, you have no one to share it with.