Текст и перевод песни Morten Harket - Den Fremmede Taler Til Mennesket

Den Fremmede Taler Til Mennesket

Jeg klede meg i deg som i et klede
Av kveldsblå jord og skumringsduse tanker,
Da jeg ble hengt på treets grove planker
I kroppen din på Hodeskallestedet.
Jeg steg som undersjøisk tre her nede,
Fra rogn og melke gytt på aurebanker,
Med moden frukt i overfylte ranker;
Og lysblå egg i kronens bokfinkrede.
Hver fugl som frøs i hjel i kalde netter,
Ga jeg nytt liv i skogene i sinnet,
Og hekkeplass i muskelvevets gletter.
Slik himmelriket dør i sanseskinnet
Fra snøfjell og til plantenes rosetter,
Blir jorderiket født påny her inne.

The Stranger Speaks to the Human

I clothed myself in you as in a garment
Of blue-night earth and twilight-dim ideas,
When I was hung on the tree's rough-hewn planks
In your body on the Place of Skulls.
I rose as a tree beneath the sea here,
From rowan and milk-white spawn on banks of trout,
With ripe fruit on vines that overflowed,
And pale-blue eggs in the crown of the chaffinch.
Each bird that frose to death in cold nights,
I gave new life in the forests of the mind,
And nesting places in the muscle's chambers.
Thus heaven's kingdom dies in the skin of sense
From snowy peaks to the rosettes of plants,
Earth's kingdom is born anew here within.