Текст и перевод песни Morten Harket - Den Fremmede
Jeg
fulgte
to
som
vandret
for
seg
selv
I
followed
two
who
walked
alone
I
sorg
på
veiene
til
Emmaus;
In
sorrow
on
the
roads
to
Emmaus;
Jeg
så
at
alt
de
trodde
lå
i
grus,
I
saw
that
all
they
believed
lay
in
ruins,
Og
lot
som
om
jeg
ville
ta
farvel.
And
pretended
I
would
say
goodbye.
Men
lyset
sank,
og
dagen
var
på
hell,
But
the
light
was
fading,
and
the
day
was
drawing
to
a
close,
I
ødemarken
vidt
om
Emmaus;
In
the
vast
wilderness
around
Emmaus;
De
så
at
jeg
var
fremmed
i
hvert
hus,
They
saw
that
I
was
a
stranger
in
every
house,
Og
ba
meg:
Vandrer,
bli
hos
oss
i
kveld.
And
asked
me:
Wanderer,
stay
with
us
tonight.
Jeg
ble
hos
dem
og
hørte
at
det
satt
I
stayed
with
them
and
heard
that
it
was
said
Forvåkede
og
talte
om
en
bror
By
those
who
were
awake
and
spoke
of
a
brother
Som
Gud
lot
dø
alene
og
forlatt.
Whom
God
had
let
die
alone
and
forsaken.
Da
sto
jeg
opp,
av
sorg
for
disse
ord;
Then
I
stood
up,
grieved
by
these
words;
Alene
gikk
jeg
brt
fra
byens
natt,
Alone
I
walked
away
from
the
city
night,
Og
gav
meg
hen
til
dyr;
og
trær,
og
jord.
And
gave
myself
to
animals,
and
trees,
and
earth.
Оцените перевод
Оценивать перевод могут только зарегистрированные пользователи.
Авторы: øivind Varkøy
Внимание! Не стесняйтесь оставлять отзывы.