Текст и перевод песни Myrkur - Reiar

Reiar

Reiar var drukken og liden forstod
I bordet han slog
Han slog så i bordet så folket det græd
På væggen det revnede og loftet faldt ned

Og den som sluger vin og i rus
Forstyrrer sit hus
Ja brændevin forstyrrer på vid og forstand
Man glemmer sin kone med barnet i favn

Reiar han ville til pigerne gå
På gangeren grå
Med bidsel og saddel og sving dig oppå
Du skal ride til kirke du skal ikke gå

Reiar sad oppe ved bordet og
Åd og pigerne så
Med uldne sokker og brunmålte sko
Hvor reiar han lo, hvor reiar han lo

Du reiar du reiar du var mig så staut
Men du frier som et naut
Du kunne vel spørge om jeg dig ville ha'
Jeg kunne dig lide og svare dig ja

Når reiar han lyste sin brud som en mand
3,000 det sprang
Et bæger af sølv gav han bruden i hånd
Og bruden i glæde i senge hun sprang

Reiar

Reiar was drunk and understood little
He banged on the table
He banged the table so hard that people wept
The wall cracked, and the ceiling fell down

He who gulps wine and gets drunk
Wrecks his house
Yes, brandy disturbs one's senses
One forgets one's wife, with the child in her arms

Reiar wanted to go to the girls
On the grey path
With bridle and saddle, and jump on
You shall ride to the church, you shall not walk

Reiar sat by the table
And ate, and the girls stared
With woolen socks and brown shoes
How Reiar laughed, how Reiar laughed

You Reiar, you Reiar, you were so handsome
But you woo like a fool
You could at least ask if I would have you
I could like you and answer yes

When Reiar proposed to his bride like a man
3,000 sprang
He gave the bride a silver cup in her hand
And the bride jumped for joy into bed