Текст и перевод песни Old Man's Child - Manet Sorgfull Igjennom Skogen

Manet Sorgfull Igjennom Skogen

Tårer faller som tungt høstregn, i et kaldt desemberlandskap
Tårer for min skolthet og min verdighet

På min ferd inn i ensomheten, inn i skogens mørke
Til mine sorgers opphav jeg går, i skam

Jeg fylles av satans makter
Og en dyster harmfull fred
Et kall fra hans land
Jeg skal synke i dødens vann
Og fare med strømmene mot dødens land

Hun slikker mine kinn
Mens døden lokker kan jeg skimte hans rike

Triste øyne og spake stemmer
Følg min dragning mot gravens kalde mørke

Tårer faller som tungt høstregn, i et kaldt desemberlandskap
Tårer for min sklolthet og min verdighet

Så i mørket skal vi atter reises for krig mot lyset
Vi skal herje, jagende vårt bytte
Som storm skal vi rive i filler hans rike
Under morkets klinge skal vi dø

I en tapper krig, jeg skal do
Aldri stride mere, kom drikk mine tårer
Og mot din grotte vandre

I din grotte vi skal rå

På min ferd inn i ensomheten, inn imot skogens mørke
Til mine sorgens opphav jeg går, med hat

Hun fuktet mini lepper
Mens døden lokker har jeg nådd ditt rike

Triste øyne og spake stemmer
Følg min dragning mot gravens kalde mørke

Manet Sorgfull Igjennom Skogen

Tears fall like heavy autumn rain, in a cold December landscape
Tears for my pride and my dignity

On my journey into solitude, into the forest's darkness
To the source of my sorrows I go, in shame

I am filled with Satan's powers
And a gloomy, spiteful peace
A call from his land
I shall sink into the waters of death
And go with the currents towards the land of death

She licks my cheeks
As death calls, I can glimpse his kingdom

Sad eyes and soft voices
Follow my pull towards the cold darkness of the grave

Tears fall like heavy autumn rain, in a cold December landscape
Tears for my pride and my dignity

So in the darkness we shall rise again for war against the light
We shall ravage, hunting our prey
Like a storm we shall tear his kingdom to shreds
Under the darkness' blade we shall die

In a valiant war, I shall die
Never to fight again, come, drink my tears
And wander to your cave

In your cave we shall rule

On my journey into solitude, into the forest's darkness
To the source of my sorrows I go, with hate

She moistened my lips
As death calls, I have now reached your kingdom

Sad eyes and soft voices
Follow my pull towards the cold darkness of the grave