Текст и перевод песни Petter Udland Johansen - Midt I Byen

Midt I Byen

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang
Og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang
Og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt
Bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
Som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Midst In Town

My heart had been songless, for far too long
But now I live in the city just like I did once upon a time
And my heart rejoices to the sound of the postal clock's chime
My heart rejoices to the sound of the postal clock's chime!

Amidst the city, under a roof of reinforced concrete
To rolling hills, trees and wooden houses I bid farewell: So long!
Rural peace is preferred by many, each to their own measure
Rural peace for many is pleasing, each to their own pleasure

Here in the attic, I can hear the city's voice day and night
The roar of cars and the screech of trams, and young women's laughter bright
Good for a soul to know, they are not alone in their plight
Good for a soul to know, they are not alone in their plight

The city, always the city, until the day that I die
Like a black electric bulb, when its filament expires
Can I shine a little in this city, so its spirit will be less dreary?
Can I shine a little in this city, so its spirit will be less dreary?