Текст и перевод песни Rita & Helge - En Aftenstund For Jul

En Aftenstund For Jul

En aftenstund før jul når solen har gått ned
Jeg sitter her alene under et stort tre
Og fuglene som kvitrer sin lyse glade sang
Har spist de siste smuler fra en vandrers gamle hand

Nå sitter jeg og drømmer om fordums juletid
I tankeflukten kommer jo de lyse minner fram
Den gang jeg var som andre i arbeid lek og sang
Den gode arbeidslønnen jeg til venner viste fram

De glade ungdomsåra ble plutselig revet bort
Med sykdom, sorg og smerte kan et liv forandres fort
Jeg savnet mine venner, jeg alltid ensom var
Men i den vesle stua ventet alltid mor og far

Jeg vandret ut i verden, jeg dro fra sted til sted
Jeg ville lykken søke for jeg hadde ikke fred
Men hver en dør var lukket, jeg nådde aldri inn
Jeg bitter ble og stille for det blødde i mitt sinn

På stier som jeg vandret jeg nå er kommet til
I kalde vintergater jeg vandrer som jeg vil
Men ingen kjenner mannen med skreppa på sin rygg
De bare står og hvisker slikt: Å Gud hvor han er stygg

Nå faller mørke skygger seg over bygd og by
Og julestjerna blinker stilt og hvisker søtt godnatt
Skal aldri mer jeg komme i lune stuen inn
Og møte en som smiler blidt og stryker ømt mitt kinn

En tankeflukt er over og natten faller på
Og nå så vil jeg legge meg og kanskje sove få
Når solen atter rinner på vandringsmannens vei
Da kvitrer alle fugler ja, de synger jo for meg

An Evening Hour Before Christmas

An evening hour before Christmas, when the sun has set
I sit here alone under a large tree
And the birds that twitter their bright, happy song
Have eaten the last crumbs from an old wanderer's hand

Now I sit and dream of bygone Christmas time
In the flight of thought, the bright memories come forth
The time when I was like others in work, play, and song
My good wages I showed to my friends

My happy years of youth were suddenly torn away
With sickness, sorrow, and pain, a life can change quickly
I missed my friends, I was always lonely
But in the little cabin, mother and father always waited

I wandered out into the world, I went from place to place
I wanted to seek happiness for I had no peace
But every door was closed, I never got in
I became bitter and silent for it bled in my mind

On paths that I have walked, I have now come to
In cold city streets, I wander as I please
But no one knows the man with the satchel on his back
They just stand and whisper such things: Oh God, how ugly he is

Now dark shadows fall over town and country
And the Christmas star twinkles quietly and whispers sweet goodnight
Will I never again come into a warm room
And meet someone who smiles gently and strokes my cheek tenderly

A flight of thought is over and the night falls
And now I will lie down and perhaps get some sleep
When the sun rises again on the wanderer's path
Then all the birds will sing, yes, they will sing for me