Текст и перевод песни Rolf Just Nilsen - Julekveld I Skogen

Julekveld I Skogen

Det var julekveld i skogen. Fjernt fra verdens ståk og larm
Lå en rødmalt liten stue, heller fattigslig og arm
Der i stuen, som var dekket av den hvite julesnø
Der lå gamlemor og gumlet på sitt siste stykke brød

Gjennom sprukne, frosne ruter titter julestjerner inn
På de salte juletårer på den gamles gamle kinn
Og ved gruen, der det ulmet i den siste tyriflis
Satt han gamlefar og drømte om en fordums julegris.

Bare armod var å spore på de gamles julebord
All den julemat de eide var en muggen fleskesvor
Og i taket glødet lampen som Myklerisk rubin
Der den brente deres siste dråper juleparafin

Alt som hørtes denne julekveld av julelyd og låt
Var de gamles såre julehulk samt julesukk og gråt
Over skogen ruget freden kun en dompapp satt og svor
I et julenek som viste seg å være fra i fjor

Da med ett av domme bjellers klang blir julefreden brutt
De blir dommere og dommere, men tier så til slutt
Og på stien opp til stuen høres glade juletrinn
Derpå dunker det på døren, det er noen som vil inn.

Men det var nok ikke julenissen, slik en skulle tro
Der i døren full av juleøl og julestemning stod:
En person med pels, Amerika-koffert, briller og sigar
Samt en juleklump i halsen, mens han hvisket: Mor og far!

Det var eldste sønn i huset og familiens sorte får
Han som ingen hadde hørt ifra på fir'ogtyve år.
Men nå stod han der og julesang en julemelodi
Mens han åpnet julekofferten med julegaver i.

Det var juletre med julelys og julegrøt med fett
Og de gamle åt og koste seg og gråt en juleskvett
Og de før omtalte juletårer silte gang på gang
Da de begge to fikk nye sett med tenner i presang

Stillhet senket seg i stuen, brutt av julerap og -stønn
Fra de juleglade gamle og den julesendte sønn
Men da fram på julebordet sattes juledram og røyk
Gjorde gamlemor et hallingkast så sengehalmen føyk

Dog mens julenatten senker seg med trollskap og mystikk
Over juleglede, julestas og juleromantikk
Lar vi julesangen slutte, for de gamles julekveld
Ble jo nettopp slik vi ventet: Det ble jul alikevel!

Christmas Eve in the Forest

It was Christmas Eve in the forest, far from the world's noise and commotion,
Stood a small red-painted cottage, rather poor and bare.
There in the cottage, covered by the white Christmas snow,
Lay old mother, munching on her last piece of bread.

Through cracked, frozen windows, Christmas stars peek in,
Upon the salty Christmas tears on the old woman's aged cheeks.
And by the stove, where the last sliver of pinewood smoldered,
Sat old father, dreaming of a Christmas pig from times gone by.

Only poverty could be found on the old couple's Christmas table,
All the Christmas food they owned was a moldy pork rind.
And in the ceiling glowed the lamp, like a meager ruby,
As it burned their last drops of Christmas paraffin.

All that could be heard this Christmas Eve of Christmas sound and song,
Were the old couple's sorrowful Christmas sighs, sobs, and cries.
Peace reigned over the forest, only a bullfinch sat and swore,
In a Christmas spruce that turned out to be from last year.

Then suddenly, the Christmas peace is broken by the sound of sleigh bells,
They grow louder and louder, but finally fall silent.
And on the path up to the cottage, happy Christmas steps are heard,
Then a knock on the door, someone wants to come in.

But it wasn't Santa Claus, as one might think,
There in the doorway, full of Christmas cheer and Christmas spirit, stood:
A person with fur, an American suitcase, glasses, and a cigar,
And a lump in his throat, as he whispered: Mother and Father!

It was the eldest son of the house and the black sheep of the family,
The one they hadn't heard from in twenty-four years.
But now he stood there, singing a Christmas melody,
As he opened his Christmas suitcase filled with Christmas presents.

There was a Christmas tree with Christmas lights and Christmas porridge with fat,
And the old folks ate and enjoyed themselves and shed a Christmas tear,
And the aforementioned Christmas tears flowed again and again,
When they both received new sets of teeth as presents.

Silence fell in the cottage, broken by Christmas raps and groans,
From the Christmas-happy old folks and the Christmas-sent son.
But when Christmas brandy and smoke were placed on the Christmas table,
Old mother did a Halling dance that sent the bed straw flying.

Yet, as Christmas night descends with magic and mystery,
Over Christmas joy, Christmas spirit, and Christmas romance,
We let the Christmas song end, for the old couple's Christmas Eve,
Became just as we expected: It was Christmas after all!