Текст и перевод песни Sissel - Om Kvelden

Om Kvelden

Om kvelden når det mørkner, og alle går til ro,
Da stenger jeg for stall og for låve.
Og spurvene, de netter seg i hver sitt lille bo,
Da går vel også du til din kove.
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå,
For i de lange netter, da lenges jeg så,
Da har jeg ikke sinn til å sove.
Det mørkner over veien, og høsten stunder til,
Og tåken, den tetner over enge.
På stiene i skogen har mangen en gått vill,
Og stjernene de stiger så strenge.
Men kan du ikke komme iaften, lille venn,
Så send et bud og si mig, når kommer du igjen?
Jeg har ikke sett dig på så lenge!
Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår,
Så sort og alvorlig er ditt øie.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår,
Der vet du ennu ikke så nøie;
For ennu har vel ingen fått komme dig nær.
Men over stolen henger dine fattige klær,
Ditt skjørt og dine strømper og din trøie.

In the Evening

In the evening when it gets dark, and everyone goes to bed,
Then I lock the barn and the stable.
And the sparrows, they nest in their little nests,
Then you go to your little hut.
But after that, I don't know how to pass the time,
For in the long nights, I long so much,
Then I don't have the mind to sleep.
It gets dark over the road, and autumn is coming,
And the fog, it thickens over the meadow.
On the paths in the forest, many have gone astray,
And the stars, they rise so severely.
But if you can't come tonight, my dear friend,
Then send a message and tell me, when will you come again?
I haven't seen you in so long!
Now you stand in front of the mirror and comb your hair,
So black and serious is your eye.
Then your heart beats, but why it beats,
You don't know so much yet;
For no one has come near you yet.
But over the chair hangs your poor clothes,
Your skirt and stockings and your blouse.